McCarthyismen i USA : ca. 1950--1955

Abstract

Denne oppgaven har to hovedmålsettinger: For det første å avdekke styrkene og svakhetene ved McCarthyismens historiografi. For det andre å bruke lærdommene fra den første målsettingen til å skissere opp de viktigste årsakene til McCarthyismens fremvekst og opprettholdelse i USA, ca. 1950–1955. Denne skissen er ment å gi en pekepinn på hvilken retning den videre forskningen på McCarthyismen bør ta.

Oppgaven tar utgangspunkt i hovedstrømmen i historiografien om McCarthyismen, som jeg har funnet hensiktsmessig å dele inn i følgende fem forskjellige teoritradisjoner, eller ‘skoler’: Statusteoretikerne, elitistene, revisjonistene, nytradisjonalistene og eklektikerne. For å klargjøre skolenes forklaringsstyrke, har jeg veid deres argumentasjon opp mot kritikk fra andre skoler, andre forskere og mine egne kildestudier.

Skolenes hovedformål, sett under ett, har vært å kartlegge og finne balansegangen mellom disse hovedelementene i McCarthyismens fremvekst og opprettholdelse: McCarthyismens mentalitetsgrunnlag; utviklingen i den kalde krigen, både i og utenfor USA; den egennyttige politiske bruken av antikommunismen; Truman-administrasjonens rolle; det amerikanske kommunistpartiets rolle; det antikommunistiske nettverket; og senator Joseph R. McCarthys personlige påvirkning. Til tross for at alle skolene anerkjenner en viss betydning av samtlige faktorer, beskriver ingen av dem alle faktorene i dybden og i sammenheng med hverandre. De fleste av McCarthyismeteoriene legger faktisk overveldende vekt på bare én av faktorene.

Skissen jeg legger frem i oppgavens avsluttende kapittel bygger på faktorene ovenfor, men trekker også inn noen elementer som har vært lite beskrevet i historiografien, slik som pressens rolle. Hovedkonklusjonen er at historiografien om McCarthyismen er meget rik, og stadig voksende. De viktigste problemene ved historiografien – og dermed hovedutfordringene for fremtidige forskere på feltet – er at de ulike årsakene til McCarthyismen ikke settes i sammenheng; at deres betydning ikke vurderes opp mot hverandre; og at McCarthyismens motkrefter ikke tas tilstrekkelig hensyn til.