dc.date.accessioned | 2013-03-12T11:10:24Z | |
dc.date.available | 2013-03-12T11:10:24Z | |
dc.date.issued | 2003 | en_US |
dc.date.submitted | 2003-10-15 | en_US |
dc.identifier.citation | Christensen, Stian Sand. McCarthyismen i USA. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/23362 | |
dc.description.abstract | Denne oppgaven har to hovedmålsettinger: For det første å avdekke styrkene og svakhetene ved McCarthyismens historiografi. For det andre å bruke lærdommene fra den første målsettingen til å skissere opp de viktigste årsakene til McCarthyismens fremvekst og opprettholdelse i USA, ca. 1950–1955. Denne skissen er ment å gi en pekepinn på hvilken retning den videre forskningen på McCarthyismen bør ta.
Oppgaven tar utgangspunkt i hovedstrømmen i historiografien om McCarthyismen, som jeg har funnet hensiktsmessig å dele inn i følgende fem forskjellige teoritradisjoner, eller ‘skoler’: Statusteoretikerne, elitistene, revisjonistene, nytradisjonalistene og eklektikerne. For å klargjøre skolenes forklaringsstyrke, har jeg veid deres argumentasjon opp mot kritikk fra andre skoler, andre forskere og mine egne kildestudier.
Skolenes hovedformål, sett under ett, har vært å kartlegge og finne balansegangen mellom disse hovedelementene i McCarthyismens fremvekst og opprettholdelse: McCarthyismens mentalitetsgrunnlag; utviklingen i den kalde krigen, både i og utenfor USA; den egennyttige politiske bruken av antikommunismen; Truman-administrasjonens rolle; det amerikanske kommunistpartiets rolle; det antikommunistiske nettverket; og senator Joseph R. McCarthys personlige påvirkning. Til tross for at alle skolene anerkjenner en viss betydning av samtlige faktorer, beskriver ingen av dem alle faktorene i dybden og i sammenheng med hverandre. De fleste av McCarthyismeteoriene legger faktisk overveldende vekt på bare én av faktorene.
Skissen jeg legger frem i oppgavens avsluttende kapittel bygger på faktorene ovenfor, men trekker også inn noen elementer som har vært lite beskrevet i historiografien, slik som pressens rolle. Hovedkonklusjonen er at historiografien om McCarthyismen er meget rik, og stadig voksende. De viktigste problemene ved historiografien – og dermed hovedutfordringene for fremtidige forskere på feltet – er at de ulike årsakene til McCarthyismen ikke settes i sammenheng; at deres betydning ikke vurderes opp mot hverandre; og at McCarthyismens motkrefter ikke tas tilstrekkelig hensyn til. | nor |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.title | McCarthyismen i USA : ca. 1950--1955 | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2006-01-04 | en_US |
dc.creator.author | Christensen, Stian Sand | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::070 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Christensen, Stian Sand&rft.title=McCarthyismen i USA&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-8340 | en_US |
dc.type.document | Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 13736 | en_US |
dc.contributor.supervisor | Geir Lundestad | en_US |
dc.identifier.bibsys | 040755487 | en_US |
dc.identifier.fulltext | Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23362/1/13736.pdf | |