Enigheten - tekstilfabrikken i Østerdalen : fabrikkdrift og teknologioverføring i det norske bondesamfunn på slutten av 1700-tallet

Abstract

”Spinde og Vævefabriken i Aamodt er en af de berømmeligste her i Landet.” kunne Hans Strøm fortelle i ukesmagasinet Samleren i 1788. Fabrikken het Enigheten, lå i Stor-Elvdal, Østerdalen og var et lokalt svar på et utdanningsprogram satt i gang av staten for å utvikle dansk-norsk tekstilindustri. Enigheten var et forsøk på å overføre kunnskap om ny teknologi fra København og Europa til Norge, for der gjennom å spre kunnskap om nye teknikker i befolkningen og etablere et fabrikkvesen. Dette antok man ville skape økonomisk utvikling, gjennom å bedre forholdene lokalt og øke rikdommen i landet. Kunnskap om ny teknologi spiller en viktig rolle i økonomisk utvikling. Både historisk og i vår egen samtid er det viktig å forstå hvordan teknologioverføring skjer og hva som hindrer eller fremmer nye innsikter i å slå rot.

Oppgaven vurderer teknologioverføringen på slutten av 1700-tallet gjennom å analysere utdanningsprogrammet på kort og lang sikt og diskuterer hvor vidt det klarte å få til en vellykket teknologioverføring og hva som eventuelt var sterke og svake sider i overføringen. Jeg vil trekke linjer fra industrisituasjonen og den statlige økonomiske politikken som skapte programmet til en analyse av Enigheten, som var en kortsiktig konsekvens av programmet. Til slutt vil jeg vurdere programmet i et langsiktig perspektiv ved å følge noen av menneskene som var tilknyttet Enigheten videre i livet. Å stanse en analyse av teknologioverføring når fabrikker stenger, ville være å slutte halvveis i en historie. Kunnskap er tross alt ikke noe som dør og forsvinner i det man stenger en bedrift, den ligger i menneskene som arbeidet der. Et rent bedriftshistoriske perspektiv blir derfor for snevert når en skal studere teknologioverføring. Skal man vurdere om kunnskapsoverføringen var vellykket, eventuelt hva som gikk riktig og galt og si noe om konsekvensene, er en mer egnet måte å se på de involverte menneskenes seiere og nederlag.

I analysen av teknologioverføringen på 1700-tallet vurderer oppgaven både betydningen av institusjoner, primært staten, og enkeltindivider for teknologioverføring. Oppgaven benytter seg av en typologi av kunnskap gjort av Bengt-Äke Lundvall og Bjön Johnson som analyseverktøy. Kildene i hovedfaget er primært samtidig korrespondanse mellom kapellanen i Stor-Elvdal og staten i forbindelse med deltagelsen i utdanningsprogrammet, samt skifter og lokalhistorie for å kartlegge spredningen av de nye teknologiene.