Bøndene i 1814

Abstract

Bøndene i Eidsvoll-forsamlingen i 1814 har blitt omtalt og skildret som lojale støttespillere for Christian Frederik og Christian Magnus Falsen. Samtidig vant prinsippene om frihet og likhet frem i grunnloven. Denne oppgaven tar for seg hvordan bøndene forholdt seg til frihet og likhet, og om de brøt med autoritetsbåndene til Christian Frederik og Christian Mangnus Falsen.

Oppgaven forstår frihet og likhet som borgerrettigheter, politisk og sosial frihet og likhet. Falsen sympatiserte i retning mot frihet for aristokratiet, samtidig som han ikke ville ha for mye aristokrati av hensyn til regenten.

Christian Frederik hadde synspunkter om stemmerett - politisk frihet og likhet - som var i strid med bøndenes ønsker. Samtidig var regenten positiv til adel og ordner; noe regenten ikke var positiv til, var de øvrige embetsmenns sterke stillingsrett. Bøndene var faktisk positiv til de lavere embetsmenns sterke stillingsvern og sluttet opp om de lavere embetsmenn på Eidsvoll, men de var likevel negativ til den aristokratiske og for egenrådige siden ved regenten.

I spørsmål om adel, ordner og embetsmenns sterke stillingsrett berøres sosial frihet og likhet. Bøndene var i alle disse saker uenige med regenten. Falsen hadde som nevnt også aristokratiske ønsker, men hadde trolig en skeptisk holdning til embetsmenns sterke stillingsrett.

Bøndene ville ha sin sosiale frihet som odelsmenn, som ga grobunn for sosial likhet, samtidig som de ville ha en sosialt rettferdig stat der embetsmenn var profesjonelle, og et samfunn fri for aristokratisk frihet, med unntak av at de ville ha konstitusjonelt rettsvern rundt de lavere embetsmenn.

Staten skulle være uttrykk for likebehandling, frihet og likhet.

Men det var også forskjeller innad i bondestanden. Eidsvoll-forsamlingen var hovedsaklig et sted for storbøndene.

Bøndene sto frem på Eidsvoll som selvstendige aktører og brøt i viktige saker, som berørte frihet og likhet, med Falsen og regenten. Bøndene fulgte opp det ideologiske fundamentet som kom til uttrykk i grunnlovsforslag sendt inn til Eidsvoll-forsamlingen fra bøndene, hovedsaklig bønder fra Østafjells. Det var særlig de demokratiske forslag som var fra i og rundt Gudbrandsdalen, som bøndene fulgte opp i forsamlingen på Eidsvoll.

The large farmers in Norway in 1814 <br> - freedom and equality in the large farmers constitution proposals and amongst the large farmers in the Norwegian constituent assembly; the large farmers’ breach with the obedience culture? <br><br> The large farmers in the Norwegian constituent assembly in 1814 at Eidsvold have traditionally been seen by Norwegian historians as loyal supporters of regent Christian Frederic and his right hand, nobleman Christian Magnus Falsen. At the same time, the principles of freedom and equality were solidly marked in the liberal constitution. This master thesis is about ideas and political actions of the large farmers in the assembly and ideas in constitution proposals from large farmers, mostly from Eastern Norway, sent in to the assembly; assembly farmers and constitution proposals being measured against the wide concept of freedom and equality, still relevant despite of absolutisms rule after the French Revolution. The large farmers’ view on state officials will also be analysed. This thesis understands freedom and equality as civic rights, political and social freedom and equality, where separation of powers and popular sovereignty are key elements, though the large farmers had their own understanding of dividing powers. In the assembly, Falsen sympathised in favour of aristocracy and his and Christian Frederic’ views on male suffrage collided with the large farmers wishes in the assembly. At the same time the regent wanted nobility and orders; but the regent did not want the ordinary and lower state officials (mostly judges, magistrates, priests and military officers) to have a strong position in the constitution. The large farmers in the assembly supported the ordinary and lower officials when not acting against their privileged standing in the constitution. Falsen was probably sceptical towards the large farmers’ support of the ordinary officials’ privileged standing. Falsen also wanted an upper house, which the large farmers did not want. The large farmers in the assembly where strong antagonists to aristocratic liberties and therefore had different views than the regent and Falsen. The only time the large farmers accepted aristocratic liberty was when they supported the ordinary and lower state officials privileged position in the constitution. In the proposals sent in to the constitution, the large farmers wanted better professional state officials, no aristocratic liberty and some proposals wanted voting rights. The large farmers in the assembly and in the constitution proposals where therefore not obedient towards regent Christian Frederic and Christian Magnus Falsen or the state officials in some cases.