Forestillinger om Guds makt i Heimskringla: en analyse av Guds makt i Snorres kongesagaer fra Halvdan Svartes saga til Magnus Erlingssons saga

Abstract

I denne oppgaven har jeg arbeidet ut i fra følgende problemstilling: Hvordan fremstiller Snorre utviklingen av Guds makt i Heimskringla?

Ved hjelp av både kvalitative og kvantitative undersøkelser har jeg analysert Snorres fremstilling av Guds egenskaper i Heimskringla. Den kvalitative tilnærmingen til kildematerialet omfatter en analyse av flere relevante episoder i kongesagaen. I den kvantitative undersøkelsen har jeg foretatt en omfattende ordtelling av alle ord som viser til religion i Heimskringla. En slik tilnærming har gitt meg økt oversikt over kildematerialet, og støtter opp under konklusjoner jeg kommer frem til i den kvalitative delen.

Jeg har arbeidet ut i fra en tese om at Guds makt utvikler seg gjennom tre faser i Heimskringla. I sagaene fra Halvdan Svartes saga til Håkon jarls saga fremstår Gud som svak og fraværende. I Olav Tryggvasons saga og Olav den helliges saga, fremstiller Snorre Gud som krigersk og mektig, og i de siste sagaene etter Olav den hellige fremstår Gud som en allmektig dommergud. Analysen bekrefter i stor grad tesen min, og viser at Snorre tillegger Gud forskjellige egenskaper før og etter kristninga av Norge. Snorres skildring av Guds makt i Heimskringla viser at han har en tydelig pro-kristen holdning i fremstillingen av den religiøse utviklingen. Etter Håkon jarls saga fremstilles Gud utelukkende som sterk og mektig, og Snorre legger vekt på at Gud fremstår som sterkere enn de hedenske gudene.

Jeg avslutter oppgaven med en kildekritisk diskusjon om å bruke Snorres Heimskringla som kilde til religionsforskning. Jeg konkluderer med at Snorres fremstilling i høy grad er farget av hans egne kristne samtid, og at han først og fremst bør brukes som kilde til religionsoppfatninger på 1200-tallet.