Det libanesiske problemet : det amerikanske diplomatiet under Den libanesiske borgerkrigen 1975-76

Abstract

Mellom 1975 og 1976 ble den første av flere borgerkriger utkjempet i Libanon. Borgekrigen involverte straks flere regionale aktører som alle hadde sterke egeninteresser i hvordan krigen skulle løses. For å finne en fredelig løsning på problematikken ble det gjennomført nasjonale, regionale og internasjonale fredsforsøk. Borgerkrigen ble avsluttet sommeren/høsten 1976 etter den syriske militære intervensjonen og den påfølgende arabiske meglingen.

Men på bakgrunn sine globale strategiske interesser hadde også USA vært involvert i konflikten. Fra et tidlig tidspunkt hadde både de nasjonale og regionale aktørene ønsket at USA skulle bidra som megler i konflikten. USA hadde frem til 1975 hatt en sterk rolle som fredsmegler i regionen, noe som ble kronet med tre avtaler (Golan I og Sinai I og II). På bakgrunn av den tidligere amerikanske meglingsrollen ble dermed USA involvert både som direkte megler i konflikten, men også som regional tilrettelegger for å finne en løsning på konflikten.

Oppgaven tar for seg hvilken rolle USA spilte som tilrettelegger og megler i Libanons borgerkrig 1975-76. Oppgaven viser hvordan amerikanerne meglet mellom de regionale aktørene for å gjennomføre en aksept for den syriske intervensjonen. Som en av verdens supermakter hadde amerikanerne et betydelig handlingsrom, noe som resulterte i israelsk aksept for den syriske intervensjonen våren 1976. Men samtidig som amerikanerne aksepterte og meglet frem en fredelig løsning på konflikten, aksepterte USA også betydelige våpenleveranser fra Israel til en av hovedaktørene i konflikten. Den amerikanske meglingsrollen hadde derfor en kompleks og stor rolle i hvordan konflikten ble løst høsten 1976.