Enough is too much : Norway, the United States and the three wise men

Abstract

NATOs Tremannskomité ble opprettet i 1956 med det mål å undersøke mulighetene for å utvide det ikke-militære samarbeid i NATO. Komitéen leverte sin rapport i november 1956, i kjølvannet av Suezkrisen. Oppgaven undersøker den norske og den amerikanske posisjonen i forhold til ikke-militært samarbeid. Det har tidligere blitt konkludert at Tremannskomitéens konklusjoner ble overskygget av Suezkrisen, og at mangelen på resultater av komitéens arbeid skyldes dette. Oppgaven konkluderer med at dette ikke var tilfellet, snarere tvert i mot. Grunnen til at komitéens konklusjoner ikke ble tatt reelt til følge var den manglende viljen hos medlemslandene til å delta i samarbeidsformer som ville innebære suverenitetsavståelse. Dette gjaldt også for Norge, på tross av den uttalte støtten fra offisielt hold.

NATO's Committee of Three on Non-Military Cooperation was established in 1956, tasked with studying the possibility of extending non-military cooperation in the Alliance. The Committee presented its report in November 1956, in the wake of the Suez Crisis. The thesis investigates the Norwegian and US positions on non-military cooperation. The conclusions of the Committee of Three have been thought to have been overshadowed by the Suez Crisis, and the lack of concrete results of the Committee's report have been explained by this. This thesis concludes that this was not the case. The lack of proper implementation of the Committee's recommendations was due to the NATO members' lack of willingness to cooperate in ways that could limit sovereignty. This was also the case for Norway, despite the vocal support for non-military cooperation from the Norwegian Government.