Manus til manus : filmen om Max Manus som historieformidling

Abstract

Denne oppgaven er en studie av den norske filmen Max Manus. Jeg ønsker å vurdere om filmen kan fungere som historieformidling, og eventuelt hvordan. For å komme frem til en konklusjon på dette, har jeg undersøkt fire forskjellige temaer. I kapittel 2 tar jeg for meg hvordan film kan fungere som historieformidling generelt. Dette er et tema som stadig får større oppmerksomhet i internasjonal sammenheng. Det diskuteres hvilke krav en må sette til god historieformidling på film. I kapittel 3 er det selve filmen Max Manus som står i sentrum. Her tar jeg for meg plottet, karakterene, budskapet og tendensen i filmen og undersøker hvilken sjanger Max Manus hører hjemme under. Til slutt ser jeg på hvordan arbeidet med historiske konsulenter har foregått. Kapittel 4 handler om fortolkningsfellesskapet og hvordan grunnfortellingen har blitt fortalt de siste 65 årene. Minnekulturen og kollektivtradisjonen kommenteres også. I kapittel 5 er det debatten som oppsto da Max Manus kom på kino som står i sentrum. Kapittel 6 er en oppsummering av oppgaven hvor jeg gir en konklusjon på problemstillingen min.