Skolens 1814 : fremstillinger av 1814 i norske lærebøker 1945-2010

Abstract

Oppgaven analyserer lærebøkenes fremstilling av 1814 i tidsrommet 1945-2010. I perioden forelå det en rekke ulike utdanningspolitiske tilnærminger til skolens innhold. Etter andre verdenskrig var det konsensus rundt sosialdemokratiets prinsipper, og i skolepolitikken ble likhet og utjevning fremmet. Normalplanen av 1939 var gjeldene som læreplan og den bygget på en progressiv pedagogikk. 1960- og 1970-tallet var en periode preget av opprør og venstreradikalisme. Mønsterplanen for grunnskolen ble innført i skolen i 1974, og den var influert av nyradikalismens vekt på likestilling, globalisering, samfunnskritikk og minoritetenes plass i samfunnet. Perioden fra 1980-tallet og frem til 1990-tallet ble en konsoliderings- og gjennomføringsfase hvor 12-årig utdanningsløp i et samordnet system ble forsøkt etablert. Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 fikk skolen en læreplan som fremmet frihet, mangfoldighet, konkurranse og individualisme.

I masteroppgaven foreligger det en analyse av lærebøkenes pedagogiske bruk og fremstilling av 1814 i tidsrommet mellom 1945 og 2010. Kildegrunnlaget er både læreplanene og lærebøkene i perioden. Lærebøkene i periodene 1945-1955, 1975-1985 og 2005-2010 er valgt ut for å vise utviklingen i skolens formidling av 1814 over tid. Utgangspunktet for analysen av den historiske fremstillingen har vært følgende temaer: Hendelsesforløpet, aktørene og Grunnloven. Arbeidsoppgaver, layout og bildebruk har vært gjennomgående temaer i lærebøkenes pedagogiske tilnærming til 1814.

Endringer i fremstillingene har jeg knyttet opp mot forandringer i utdanningspolitisk kontekst, samfunnsutviklingen, læreplanene, didaktiske og pedagogiske retningslinjer. Analysen har vist at lærebøkene i perioden 1945-1955 uttrykker en patriotisk stemning i fortellingen om 1814. Med engasjert fortellerstemme, rikt persongalleri og utfyllende tekst ble historien om 1814 presentert som en storslått fortelling. Elevenes arbeid med 1814 var preget av reproduksjon av fakta, og lite kritisk refleksjon. Lærebøkene mellom 1975 og 1985 viste derimot en helt annen tilnærming til 1814. Lærebøkene var korte i stilen og nøkterne i beskrivelsene. Fortellingen om det nasjonale merkeåret 1814 var kuttet ned til et minimum, og de tradisjonelle nasjonsbyggende elementene forsvant. Elevenes arbeid med 1814 var også her i stor grad reproduserende. I den siste perioden er den detaljerte fortellingen tilbake med et rikt persongalleri og grundige beskrivelser av hendelsene. Spesielt nytt er et større fokus på refleksjoner, ferdigheter og kildekritikk arbeidsoppgavene tilknyttet 1814.