Erkebiskopene som fredsskapere i det norske samfunnet fra 1202-1263

Abstract

Denne oppgaven handler om erkebiskopenes fredsskaperrolle i det norske samfunnet i perioden 1202-1263. Med erkebiskopenes fredsskaperrolle menes måten erkebiskopene gikk frem på for å få løst konfliktene i samfunnet i denne perioden, noe som inkluderer hvem som tok initiativet til å få avsluttet konfliktene, var det erkebiskopene eller en av de stridende partene? Erkebiskopenes fredsskaperrolle handler også om deres megler- og formidlerfunksjon som konfliktløsere i disse konfliktene, i tillegg til erkebiskopenes deltakelse i selve avslutningsfasen av konfliktene. Det er de store konfliktene denne oppgaven tar opp, der kongemakten på en eller annen måte var involvert. Oppgaven starter med erkebiskop Eirik og biskopenes forlik med kong Håkon Sverresson i 1202, der kirkens ledelse avsluttet sin voldelige konfrontasjon mot kongemakten, og prøvde å få løst sine konflikter med kongemakten på en fredelig måte gjennom et samartbeid. Erkebiskopene påtok seg etter hvert en ny rolle i samfunnet, ved å prøve å gå inn som en uavhengig tredjepart og få løst de store verdslige konfliktene i samfunnet på en fredelig måte. Oppgaven avsluttes med kong Håkon Håkonssons død i 1263. Hovedtesen i denne oppgaven går ut på at erkebiskopenes fredsskaperrolle bidrog til å øke deres politiske makt i denne perioden fra 1202-1263. Problemstillingene denne oppgaven tar opp vil bli behandlet i hvert sitt kapittel, og dereier seg om følgende: Hvilken rolle spilte erkebiskopene i de ulike konfliktene og i konflikløsningsprosessene? Hvilke utfordringer måtte erkebiskopene ta hensyn til når de skulle prøve å få avsluttet disse konfliktene? Hvilke motiver hadde erkebiskopene for å påta seg denne fredsskaperrollen?