Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:10:33Z
dc.date.available2013-03-12T11:10:33Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-11-18en_US
dc.identifier.citationOdland, Eyvind J.V.. Fra enstemthet til flerstemthet?. Masteroppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23315
dc.description.abstractMot slutten av 1960-tallet begynte etterkrigstidens syn på Norge som et kulturelt homogent samfunn å forandre seg. 1970-tallet kan ses på som en brytningstid hvor det norske samfunnet gjennomgikk store forandringer.Den politiske konsensusen rundt det som har blitt kalt den sosialdemokratiske orden var i ferd med å slå sprekker. Oppmerksomheten omkring det kulturelle mangfoldet i landet var voksende. De ulike etniske minoritetene med lang historisk tilknytning til landet hevet sine stemmer, og statens politikk overfor disse var i endring.Samtidig var det en økende internasjonal innvandringsstrøm til vesten med Norge som et av destinasjonslandene. Mennesker reiste fra fattige land i sør til rike land i nord, fra u-land til i-land. ”Fremmedarbeidere” kom til landet og tok lavtlønnsyrker. Noen ble boende ogbragte med seg sine familier. Vareflommen fra utlandet økte. Satellitter foret tv-skjermene med inntrykk fra hele verden. Nordmenn reiste oftere utenfor landets grenser. I sum spilte slike endringer inn på hvordan nordmenn så på seg selv og på Norges plass i verden, og like fullt hva det ville si å være norsk. Fra etterkrigstidens innforståtte og uproblematiske selvbilde, ble tilstanden mer uoversiktlig og forvirrende. Samfunnets virkelighet var i endring, og spørsmålet var om språket og begrepene som ble brukt for å gripe denne virkeligheten endret seg i takt. I en slik tilstand av store og noen ganger dyptgripende forandringer stod skolen fram som en tradisjonsrik og gammel institusjon. Nettopp skolen, som en av de tradisjonelle nasjonsbyggende institusjonene, har vært brukt av myndighetene for å påvirke befolkningens holdninger og kollektive selvbilde. Skolens lærebøker ble lest og brukt av store deler av datidens oppvoksende generasjon. Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan disse bøkenes innhold framstilte det norske samfunnet for elevene – et samfunn som var ulikt det elevenes foreldre hadde møtt en generasjon tidligere. Som oppgavens tittel kan peke i retning av, slapp flere stemmer til i beskrivelsen av denne endrete virkeligheten.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleFra enstemthet til flerstemthet? : nasjonalt selvbilde i ungdomsskolens lærebøker, 1974-1987en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-06-27en_US
dc.creator.authorOdland, Eyvind J.V.en_US
dc.subject.nsiVDP::070en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Odland, Eyvind J.V.&rft.title=Fra enstemthet til flerstemthet?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-26510en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo108245en_US
dc.contributor.supervisorKnut Kjeldstadlien_US
dc.identifier.bibsys112905048en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23315/1/Fraxenstemthetxtilxflerstemthet.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata