"Thet besthe fasthede slot i Noriges rige" : forholdet mellom konge og høvedsmann i administreringen av Akershus slottslen 1523-1536

Abstract

Hovedproblemstillingen i denne oppgaven har vært å finne ut hvor selvstendig høvedsmennene på Akershus styrte slottslenet mellom 1523 og 1536. Jeg har undersøkt om høvedsmennene holdt seg innenfor de rammer som ble gitt, og hvordan deres muligheter var til å gå ut over disse. Jeg har også undersøkt om kongen ga høvedsmennene utvidede fullmater i spesielle situasjoner, som for eksempel ved krig. Høvedsmennenes handlefrihet har blitt undersøkt både for det militære, administrative og rettslige området.

Kontroll over lenene var en viktig forutsetning for å ha kontroll over riket. Dette kunne kongene oppnå ved å plassere lojale menn på slottene, og ved å få flest mulig len var på regnskap. Med overgangen fra Kristian II til Fredrik I ble kongens kontroll over de danske lenene redusert. Jeg har undersøkt om det samme skjedde med kongens kontroll over Akershus, og sammenlignet utviklingen der med Bergenhus. Disse resultatene har blitt også brukt til å si noe om kongene anså Akershus som en viktigere festning enn Bergenhus. Utgangspunktet for denne undersøkelsen var at Fredrik I i 1524 omtalte Akershus som landets beste faste slott. Dersom Akershus ble høyere prioritert skulle en gå ut i fra at det var viktigere for kongen at Akershus var på regnskap enn Bergenhus, og at det var viktigere å plassere lojale menn på Akershus. En skulle også tro at Akershus´ slottslen og de militære ressursene var større ved Akershus enn Bergenhus dersom kongen så på Akershus som viktigst. Jeg har også undersøkt om høvedsmennene på Akershus hadde noen myndighet ut over sitt slottslen.