| dc.description.abstract | Sperrefortet i Urskog ble bygget i 1901, forbindelse med opprustnings periode i Norge som tok til etter 1895. Det var viktig å skjule at den egentlig var rettet mot Sverige, for å få kongen til å godkjenne bevilgningene. Opprustningen ble begrunnes med at det var et ledd i ønsket om å styrke unionsforsvaret. Urskog fort ble ikke anlagt alene, den var en av de fire etter hvert så berømte grensefestningene. Urskog og Ørje var nye festninger mens de gamle festningene ved Kongsvinger og Fredriksten ble rustet opp og modernisert. Da Venstreoffiseren Georg Stang ble forsvarsminister i 1900, satte han mye inn på å få realisert festningene. Stang fikk en strid tørn med å overbevise sine moderate partikollegaer, regjeringen, kongehuset og Stortinget, siden grensefestninger var omstridt både i militære og politisk kretser. Forslaget fikk bred mediedekning, og forslaget vakte stor oppmerksomhet. Byggingen av Urskog fort startet opp like etter at vedtaket var hamret i Stortinget. Allerede i juli var ingeniørvåpenet i gang med å planlegge Urskog fort. I januar 1903 var det ferdig og festningsartilleriet overtok ansvaret. For lokalsamfunnet medførte byggingen en rekke positive faktorer gjennom økt oppmerksomhet, trafikk og omsetning i tillegg til at området fikk en sikkerhet mot fiendtlige innfall.
Det var først våen 1905 at spenningen økte mellom unionspartene, i forbindelse med konsulatsaken. Det ble igangsatt noen militære sikkerhets tiltak ved festningene, men det var først i september da Karlstadforhandlingene var i gang at det ble mobilisert og Urskog fort ble bemannet med krigsbesetning. Karlstad-forliket medførte at de nye grensefestningene måtte rives, men ikke uten diskusjonene i Norge. De radikale i Venstre og andre militante krefter raste over at de norske forhandlerne hadde akseptert vilkåret. De utgjorde en marginal gruppe og deres protester førte ikke frem. Våren 1906 ble fortet demolert det var kun kasernen og oppsynsmannsboligen som fikk stå igjen. Det ble diskutert å bygge et nytt fort til erstatning for Urskog fort, men planene ble skrinlagt. Det var skepsis i begge land om den nøytrale sonen ville bli respektert, men sonen levde opp til forventningene og den ble ikke opphevet før i 1993.
Etter at fortet var demolert ønsket både kommunen og tidligere eier å kjøpe stedet, men først i 1937 gikk militæretaten med på å selge området til Aurskog kommune mot at det var åpent for allmennheten og bevart som historisk minnesmerke. Før det ble de to leilighetene i oppsynsmannsboligen leiet ut. Militæretaten hadde ansatt tilsynsmann ved fortet til å organisere utleien, vedlikeholde og føre tilsyn med stedet. | nor |