| dc.description.abstract | Lebensrecht im Westen Heimatrecht im Osten!
Der Block der Heimatvertriebenen und Entrechteten (BHE) i Schleswig-Holstein perioden 1950-54.
Utgangspunktet for denne fremstillingen er fordrivelsen av 12,7 millioner tyskere fra Øst-Europa i kjølvannet av den annen verdenskrig. I Tyskland fikk disse flyktningene betegnelsen Heimatvertriebene som på norsk betyr hjemstedsfordrevet. Det tyske partiet der Block der Heimatvertriebenen und Entrechteten (BHE) er studieobjektet i undersøkelsen. BHE vokste fram i det heimatvertriebene miljøet i delstaten Schleswig-Holstein i den tyske Forbundsrepublikken (BRD) under Konrad Adenauers første regjeringsperiode. Undersøkelsens tidsmessige avgrensning er delstatsparlamentsperioden fra 7. august 1950 til 6. august 1954. Ved valget i Schleswig-Holstein den 9. juli 1950 fikk BHE sitt parlamentariske gjennombrudd. De gjorde et oppsiktsvekkende godt valg som også markerte høydepunktet i partiets parlamentariske virke målt i antall representanter i parlamentet.
BHE var preget av et dualistisk krav om både retten til et liv i det vestlige Tyskland, Lebensrecht im Westen, og retten til et hjem i øst, Heimatrecht im Osten. Konkret var dette krav om fulle statsborgerrettigheter og mulighet for å skape et eksistensgrunnlag i det vestlige Tyskland, og et revisjonistisk krav om å få returnere til hjemstedene i Øst-Europa. Fordi det realpolitisk var umulig å vende tilbake ble det fokusert på kravet om Lebensrecht im Westen. Dette er utgangspunktet for den overordnede problemstillingen i denne oppgaven som er formulert med spørsmålet: Ble BHEs evne til å arbeide politisk for Lebensrecht im Westen i Schleswig-Holsteins delstatsparlament (Landtag) påvirket av kravet om Heimatrecht im Osten, og eventuelt i hvilken grad? For å kunne besvare dette hovedspørsmålet, er det en rekke underliggende spørsmål som må drøftes. Disse spørsmålene presenteres sammen med oppgavens struktur:
Bakgrunnen for, og årsakene til, etterkrigstidens flyktningespørsmål gis i kapittel to. Fordrivelsen av tyskerne fra Øst-Europa og formen den fikk, er et forholdsvis ukjent tema i Norge. Fordi temaet i tillegg nærmest har vært et tabu for det tyske forskningsmiljøet, er det nødvendig å gi en oversikt. I den forbindelse gjøres det rede for NS-regimets ekspansjon østover, og fordrivelsen som resultat av internasjonal politikk basert på periodens folkerettslige oppfatning. Det ses også på hvilke lidelser den tyske sivilbefolkningen måtte gjennomgå.
Flyktningesituasjonen i Schleswig-Holstein i den umiddelbare etterkrigstiden gjennomgås i kapittel tre fordi den er sentral for oppgaven. Derfor fokuseres det på de Heimatvertriebenes levekår i flyktningeleirene og andre primitive former for innkvartering. For å belyse den vanskelige situasjonen presenteres og analyseres relevant tallmateriale, og det gjøres rede for ulike aspekter ved flyktningenes hverdag. For å forstå politikken i Schleswig-Holstein ved inngangen til 1950-tallet er dette viktig informasjon. Dessuten blir forutsetningene for fremveksten av organisasjoner blant de Heimatvertriebene drøftet. Den er av interesse både fordi prosessen kulminerte med dannelsen av partiet BHE i Schleswig-Holstein 8. januar 1950, og fordi den utdyper partiets dualistiske målsetting.
BHEs partiprogram fra 8. januar 1950 presenteres i kapittel fire. Dette er viktig for å få belyst fenomenet BHE. Partiledernes karrierebakgrunn fra NS-tiden gjør det dessuten interessant å se BHEs politiske krav og fordringer i forhold til dette. Deretter gjøres det kort rede for valgkampen og de etablerte partienes reaksjon på BHEs inntreden i Landtag. Det ses dessuten på koalisjonsforhandlingene som brakte BHE inn i regjeringssamarbeid med den borgerlige koalisjonen Wahlblock bestående av partiene Christliche Demokratische Union (CDU), Freie Demokratische Partei (FDP) og Deutsche Partei (DP). Fra sin vippeposisjon mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Wahlblock kunne BHE velge samarbeidspartnere som var villig til å støtte partiets lovforslag som skulle sikre kravet om Lebensrecht im Westen.
BHEs krav om Lebensrecht im Westen undersøkes i kapittel fem. Dette kravet ble av BHE lagt fram for Landtag gjennom de tre lovforslagene Gesetz zur Regelung der Rechtsverhältnisse der Vertriebenen in Schleswig-Holstein (EGG), Das Gesetz über das Vorziehen der Kommunalwahlen (GVK) og Der Gesetzentwurf über Personalveränderungen in der Kommunalverwaltung (GPK). EGG skulle formalisere den juridiske integrasjonen av de Heimatvertriebene i Schleswig-Holstein og inneholdt en rekke forslag om hvordan de Heimatvertriebene skulle hjelpes. GVK og GPK var nært beslektet og var uttrykk for BHEs ønske om å integrere de Heimatvertriebene politisk. Dette skulle skje ved at man fremskyndte krets- og kommunevalgene (GVK) for å trekke de Heimatvertriebene inn i de lavere folkevalgte organene. Fram til gjennomføringen av disse valgene, skulle det legges ned ansettelsesstopp i forvaltningen (GPK) slik at ingen ansettelser ble foretatt før de Heimatvertriebene kunne påvirke ansettelsesprosessen. Spørsmålene som tas opp er hva BHE ønsket å oppnå med disse forslagene, og hva de oppnådde. Forslagenes karakter og innhold gir grunn til å undersøke om ikke deres tilsynelatende altruistiske formål også var en del av BHEs maktpolitiske egeninteresser.
BHE som regjeringsparti analyseres i kapittel seks. Det gjøres kort rede for hvilke tiltak som ble satt i gang for å integrere de Heimatvertriebene. Tiltakene er utgangspunktet for drøftelsen som tar for seg BHEs møte med politikkens realiteter og delstatspolitikkens begrensninger. Sentralt står tesen om at BHE var i et politisk dilemma når det gjaldt sosialpolitikkens flyktningespørsmål på grunn av den dualistiske målsettingen om Lebensrecht im Westen og Heimatrecht im Osten. For å belyse hvordan gjennomføringen av integrasjonstiltak kunne føre til redusert velgeroppslutning for BHE, undersøkes regjeringsdeltakelsens effekt på partiet. For å begrunne dette ses det på regjeringens resultater og BHEs valgresultat i 1954. Det er i denne sammenheng relevant å se på CDUs politiske fremstøt overfor BHE.
Formålet med fremstillingen er todelt. Det ene er å bringe et relativt ukjent tema fra den europeiske historien ut av glemselen, og det andre er å gi et bidrag til kunnskapen om den tyske Forbundsrepublikkens første år. Det sosiale perspektivet på de Heimatvertriebenes situasjon ligger emnemessig tett opptil det politiske perspektivet på partiet BHE. Av denne grunn kan BHEs velgeroppslutning tas som barometer på de Heimatvertriebenes grad av integrasjon i det vestlige tyske samfunnet generelt, og den politiske spesielt. | nor |