Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 : en nasjonal feiring med internasjonale motiver? : en kulturhistorisk undersøkelse av forarbeidet til industriutstillingen i Kristiania i perioden 1900-1914

Abstract

Oppgaven er en undersøkelse av Jubileumsutstillingens planleggingsprosess som pågikk fra ca. 1900 til 1914. Sentralt i dette forløpet står debatten om utstillingens påtenkte form og innhold, og hvilken funksjon utstillingen skulle ha. Utstillingen var offisiell, og statens rolle i forarbeidet vurderes i forholdt til enkeltaøktører og foreninger. Ved å ta utgangspunkt i prosessen har jeg registrert utviklingen over tid og sett på endringer av planene.

Utstillingen ble en nasjonal begivenhet med norske utstillere og norske produkter, vesentlig beregnet på et norsk publikum.Intensjonen fra starten av var derimot å avholde en nordisk utstilling i hovedstaden hvor både Sverige og Danmark skulle delta.Oppgaven studerer derfor holdninger og stemninger i Norden, med spesiell vekt på 1905. Årsaken til at de ikke deltok var delvis begrunnet med unionsbruddet i 1905, og Danmarks uvilje mot å feire 1814. Samtidig hadde begge land egne store utstillingsplaner i perioden som undersøkes. Av mange ble den baltiske utstillingen i Malmø, avholdt samtidig med Jubileumsutstillingen, oppfattet som en konkurrent. For Svergies del handlet dette i første rekke om å rette sine markedsinteressene østover. Etter unionsbruddet var det et relativt kjølig forhold mellom Sverige og Norge.Men stemningen endres til det bedre frem mot 1914. Under utstillingen på Frogner kom det over hundre svenske riksdagsmenn, og besøket fikk stor oppmerksomhet i begge land. Der ble det gode vennskapet bekreftet.

For Norges del var det av betydning at nærmere 30 000 norskamerikanere kom for å delta i utstillingen. Besøket ble et viktig ledd i nasjonsbyggingsprosjektet da det inkluderte det utflyttede Norge i det norske systemet.

Det var hovedsakelig næringsborgerskapet i Kristiania som sto bak utstillingen på Frogner. Til tross for at utstillingen skulle være en sentral del av feiringen av 1814, var det i første rekke det moderne Norge som ble vektlagt. Det var, i tråd med den internasjonale utstillingstradisjonen, fremskrittet mer enn det historiske løp som ble feiret.