Terezin/Theresienstadt 1941-1945 : virkelighet og iscenesatt bedrag : en undersøkelse av historiske fremstillinger og andre typer dokumentasjoner utgitt om Theresienstadt fra 1945 til 2002

Abstract

Garnisonsbyen Terezín, Theresienstadt på tysk, er beliggende 62 km nordøst for Praha. Fra 1941-1945 fikk den en sentral rolle i folkemordet på jødene. Det foregår diskusjoner om hva Theresienstadt egentlig var og hva slags definisjon som er dekkende for stedet. Divergerende termer benyttes både i litteratur og i muntlige fremstillinger. Stedet blir omtalt som getto, getto for privilegerte jøder, modell-getto samt transitleir og konsentrasjonleir. I løpet av perioden var omkring 140.000 jøder fra flere nasjoner internert der. Omkring 88.000 ble sendt videre derfra til dødsleire og omkring 33.000 døde i Theresienstadt. Mitt studie av Theresienstadt har utgangspunkt i et halvt års feltarbeid i Praha og Terezìn som byen nå heter. Jeg ble først oppmerksom på den divergerende termbruken om stedet. Videre at tsjekkiske historikere hevder at Theresienstadt er et ovresett emne i internasjonal holocaustforskning. Byen ble benyttet av nazistene i propagandaøyemed og som hinder til avsløringen av jødeutryddelsen. Propagandaen ble intensivert i et iscenesatt bedrag sommeren 1944, og mange fanger måtte delta i skuespillet. Siden jeg oppserverte forhold som tydet på at det eksisterer en langtidsvirkning av iscenesettelsen ble mine spørsmålstillinger slik: 1. Har Theresienstadt 1941 ­1945 blitt oversett av Holocaustforskere ? 2. Hvorfor blir Theresienstadt definert og omtalt så divergerende ? 3. Har nazistenes iscenesatte bedrag i Theresienstadt fortsatt å eksistere i etterkrigstiden? Jeg har behandlet spørsmålstilligene utfra en bred gjennomgang av historiske fremstillinger og overlevendes erindringer, samt samtaler og intervjuer med historikere og overlevende. Første del av oppgaven utgjør redegjørelse for empiri og en del realhistorisk fremstilling. Videre har jeg undersøkt i hvilken grad Theresienstadt blir prioritert i verk som omhandler Holocaust helhetlig. Den divergerende termbruken har jeg undersøkt gjennom intervjuer og analyse av historiske fremstillinger og overlevendes erindringer. Jeg har funnet noen årsaksforklaringer på termbruken, og jeg har funnet årsaksforklaringer på iscenesettelsens langtidsvirkningen. Spørsmål 1 har jeg besvart til slutt i oppgaven siden de andre forhold jeg har undersøkt bidrar til å forklare hvorfor tsjekkiske historikere hevder at Theresienstadt er oversett av Holocaustforskere. Min konklusjon går ut på at stedet ikke kan betraktes som oversett i større grad enn mange andre forhold og steder som utgjør forskningspotensiale for dypere forståelse av Holocaust. Men. stedet er i stor grad misforstått, noe som bekreftes av iscenesettelsens langtidsvirkning. Stedet har stort forskningspotensiale. Mye kildemateriale og litteratur foreligger, og det egner seg også godt for studier på konkrete hendelser og for studier av samhandlingen mellom overgripere og ofre, og mellom forskjellige grupper av fanger.