De legibus tabellaris : betydningen av hemmelige avstemninger i de romerske folkeforsamlingene

Abstract

Hemmelige avstemninger ble innført i de romerske folkeforsamlingene i det annet århundre f.Kr. Gjennom fire forskjellige lover i årene fra 139 til 107 f.Kr. ble avstemningene endret fra å være muntlige til å bli skriftlige. Disse lovene ble kalt tabellaria-lovene (leges tabellariae), og de fleste forskere mener i dag at avstemningene i folkeforsamlingene også ble gjort hemmelige og ikke bare skriftlige etter innføringen av tabellaria-lovene. Det er likevel uenighet om hvor stor betydning disse lovene hadde for romersk politikk i senrepublikken. Innen forskningen på romersk politikk i republikken tillegges ofte de hemmelige avstemningene like stor vekt som i dagens demokratiske styresett. De hemmelige avstemningene benyttes som regel som et argument i diskusjonen omkring andre emner, men har sjelden vært gjenstand for egne studier. Denne oppgaven tar for seg de hemmelige avstemningenes rolle i den romerske republikken, og ser på deres betydning for det politiske systemet. Først gjøres det rede for hvordan de romerske folkeforsamlingene var bygd opp og fungerte. Deretter presenteres både skriftlige og arkeologiske kilder som refererer til de hemmelige avstemningene eller som gir et helhetsinntrykk av romersk politikk i republikken. Siden det er bevart få kilder, både generelt for det annet århundre f.Kr. og spesielt for tabellaria-lovene, har ulike forskningsteorier fått en sentral rolle i tolkningen av det politiske systemets karakter og betydningen av tabellaria-lovene. Patron-klient-teorien har i mange år vært den dominerende teorien ved forsking på romersk politikk i republikken, men også de senere års kritikk av denne er sentral. I oppgaven gjøres det derfor rede for patron-klient-teorien og kritikken av denne, og de hemmelige avstemningenes rolle i denne diskusjonen vurderes. På grunnlag av kildene og teoridiskusjonen tar oppgaven så for seg ulike aspekter ved det politiske systemet i republikken for å belyse tabellaria-lovenes betydning. I denne sammenheng diskuteres det hvorvidt avstemningene faktisk ble hemmelige eller ikke, og oppgaven kommer inn på velgerne i folkeforsamlingene og folkeforsamlingenes rolle i politikken. Siden det var velgerne i folkeforsamlingene som stemte for lovforslagene om hemmelige avstemninger, er det interessant å diskutere deres antall og sosiale og økonomiske bakgrunn. I tillegg vurderes folkeforsamlingenes rolle i forhold til de andre politiske institusjonene i republikken. Deretter gjøres det rede for mulige årsaker til innføringen av tabellaria-lovene, og i den forbindelse vurderes muligheten for at det sto politiske fraksjoner bak forslagene. Til slutt settes de hemmelige avstemningene inn i en større politisk kontekst, og ut fra dette presenteres en konklusjon om betydningen av tabellaria-lovene.