| dc.description.abstract | Studier har vist at mange bedrifter som har etablert seg utenlands, har hatt innvirkning på vertsstedet. Multinasjonale selskaper (MNS) har blant annet overført viktig kunnskap og har i mange tilfeller bidratt til innovasjon på vertsstedet. En viktig, og aktuell, debatt, går på hvorvidt MNS fungerer som engines of growth eller ikke. Et MNS som bidrar til å spre teknologi på vertsstedet, innvirker naturligvis positivt. Det motsatte har imidlertid også vært tilfelle; MNS har innvirket negativt på vertsstedet for eksempel ved å operere som en enklave på vertsstedet.
Denne oppgaven presenterer en redegjørelse av den norske bedriften Mustads etablering i Baskerland i 1907, og fokuset er rettet mot hvilken innvirkning Mustad fikk på vertsstedet. Mustad ble på 1890-tallet Norges første multinasjonale selskap, og hadde i 1907 allerede opprettet fabrikker i Frankrike og Sverige. Som bedriftens tidligere utenlandsetableringer, ble det i Tolosa opprettet en hesteskosømfabrikk våren 1907. Da fabrikken ble opprettet, ble det overført en rekke ressurser fra Norge, blant annet arbeidere, ledere og alt av maskiner og utstyr. Til forskjell fra de øvrige utenlandsetableringene, ble det i Tolosa ansatt lokale arbeidere fra første dag. O. Mustad y Cía Tolosa ble også relativt raskt del av et det lokale nettverket bestående av kunder, leverandører og andre lokale bedrifter. To år etter oppstarten inngikk dessuten bedriften et oppsiktsvekkende samarbeid med sin eneste lokale konkurrent i hesteskosømbransjen.
Med utgangspunkt i kjensgjerningen at Mustad var mer åpen for omgivelsene enn ved tidligere utenlandsetableringer, argumenterer oppgaven for at Mustads innvirkning på vertsstedet hovedsakelig var positiv. Interaksjon og vedvarende samarbeid i det lokale nettverket er et viktig stikkord. Mustads teknologioverføring vedvarte hele perioden 1907-1945, og det var nordmenn ansatt ved fabrikken gjennom hele perioden. For å analysere teknologisk diffusjon/spillovers til lokale bedrifter, ser oppgaven på (1) opplæring av lokale arbeidere, og (2) læringsprosesser mellom Mustad og lokale bedrifter der det spesielt fokuseres på det formelle samarbeidet med konkurrenten Frederico Echevarría e hijos. Et særtrekk ved Mustad, var bedriftens strategi for å kontrollere/skjerme teknologien. Et viktig poeng er dermed at diffusjonen i første omgang var utilsiktet. Imidlertid, viser det seg at teknologi ble spredt frivillig mellom Mustad og Echevarría til tross for risiko for tap av monopol-profitt.
Andre aspekter ved temaet som oppgaven behandler, er hvorvidt Mustads kontrollstrategi hindret eller fremmet teknologisk diffusjon, og om bedriftsorganisasjonen spilte en rolle for om teknologi ble overført og spredt, eller ikke. De norske Mustad-ansatte dannet i 1909 én av Spanias aller første skiklubber. Mustads kulturelle innvirkning er også et aspekt oppgaven diskuterer. Selv om oppgaven fokuserer på Mustads innvirkning på vertsstedet, undersøkes det også hvorvidt vertsstedet det lokale nettverket innvirket på Mustads innovasjonsprosess. | nor |