Sven Hedin : svensk nasjonalhelt eller politisk "storskrävlare" : en analyse av Sven Hedin som oppdagelsesreisende, nasjonalhelt og politisk aktør

Abstract

Sven Hedin (1865-1952) var en av Sveriges mest markante og berømte skikkelser i sin levetid. Ingen svensker har blitt dekorert med flere ordener og æresutmerkelser, og Hedin var den siste som ble adlet i Sverige. Med sine eventyrlige oppdagelsesreiser i Sentral-Asia hadde han fascinert en hel generasjon svenske barn og voksne. Også utenfor fedrelandet ble hans navn assosiert med eventyr. Oppdageren Hedin la premissene for heltedyrking ved å la publikum ta del i sine opplevelser av fare. Han skapte dermed forventning til handlinger som ble sett på som enestående eller estetisk høyverdige. Han var det nærmeste Sverige hadde kommet en verdenskjendis ved begynnelsen av det 20. århundret.

Fremstillingen er en studie av Sven Hedin som oppdagelsesreisende, nasjonalhelt og politisk aktør. I tid strekker denne analysen seg fra ca. 1885, da Hedin dro ut på sin første utenlandsreise, til hans død i 1952. Til tross for at han i denne perioden var en av verdens mest berømte oppdagelsesreisende, er han langt på vei ukjent for store deler av den svenske etterkrigsgenerasjonen. Hedins forsvarsaktivisme og propaganda for den personlige kongemakten under den svenske forsvarsstriden 1911-14, og ikke minst hans Tysklandssympatier under de to verdenskrigene, resulterte i at hans rolle som nasjonalhelt ble en midlertidig suksess i det moderne Sverige. Det er på tross av dette mye som tyder på at det også foreligger en kontinuitet i oppslutningen om Hedin som vitenskapsmann

Hensikten med fremstillingen er å analysere den svenske oppbyggingen og oppslutningen av Sven Hedin som nasjonalhelt. En hypotese blir at Hedin mistet store deler av oppslutningen som nasjonalhelt ved å representere et nasjonalt prosjekt som ikke vant oppslutning i det moderne svenske folket.

Ved å sette Hedin inn i det jeg har valgt å kalle et nasjonalt bevaringsprosjekt, eller integreringsprosjekt, kan Sven Hedin som nasjonalhelt sies å ha hatt en integrerende funksjon i et sosialt oppsplittet samfunn. Hedin blir derfor i fremstillingen betegnet som et verktøy for den svenske nasjonalismen, spesielt det svenske establishments integralnasjonalisme. Dette var en nasjonalisme som ønsket å bevare det etablerte Sverige, og demme opp mot det moderne Sverige som var i emning. Sven Hedin nådde sitt klimaks som nasjonalhelt i 1909, og det var denne statusen som ble forsøkt benyttet i forsvarsstriden 1911-14.

Sentralt i den konservative ideologien de første tiårene av 1900-tallet var å integrere arbeiderne i den nasjonale svenske kulturen. Det ble derfor satt i gang virkemidler for å fremme dette. Sentralt i dette sto Sven Hedins politiske taler for det ytterste av venstresiden i svensk politikk. Hedin ønsket å fremstå som en samlende helteskikkelse for det svenske folket. Ved å bli et symbol på den konservative høyresiden av svensk politikk distanserte han seg imidlertid fra den liberale og sosialdemokratiske venstresiden, og forspilte muligheten for å spille rollen som en felles svensk referanseramme. Tanken om en felles svensk nasjonalreferanseramme var også noe som den svenske egnahemstanken fra begynnelsen av det 20.århundret bygde på.

Mytene om Sven Hedin ble i større grad farget av hans politiske valg enn av hans rolle som svensk oppdagelsesreisende og nasjonalhelt.