Norge og institusjonaliseringen av Helsinki-prosessen

Abstract

Konferansen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (KSSE) ble dannet i 1975. Deltakerstatene omfattet 35 europeiske stater, inkludert Sovjetunionen, Canada og USA. KSSE-statene etablerte ti prinsipper som en ”code of conduct” for deltakerstatenes mellomstatlige relasjoner. Et av prinsippene omfattet menneskerettigheter (MR). MR-prinsippet bidro til at KSSE-prosessen fikk en uventet utvikling. Som et ledd i humaniseringen av den sovjetiske utenrikspolitikken lanserte utenriksminister Eduard Sjevardnadze på KSSEs tredje oppfølgingsmøte i Wien i 1986, et forslag om en egen MR-konferanse i Moskva. Veststatene med USA i ledelsen, stilte imidlertid betingelser for å delta på en konferanse om MR i Sovjetunionen.

Sjevardnadzes forslag resulterte i at KSSE-statene etablerte en konferanse om den menneskelige dimensjon som skulle foregå i tre etapper, henholdsvis i Paris i 1989, København i 1990, og i Moskva i 1991. Oppgaven handler om hvordan disse tre konferansene, inkludert et ekspertmøte om nasjonale minoriteter i Geneve i 1991, og det fjerde KSSE oppfølgingsmøtet i Helsingfors i 1992, bidro til at KSSE ble institusjonalisert under FNs artikkel VIII. KSSE endret deretter navn til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), som den er kjent som i dag.

Wien-konferansen etablerte en mekanisme for den menneskelige dimensjon som førte til at Vest fikk direkte innsyn i sovjetiske statsanliggender. Etableringen av mekanismen bidro dermed til at Westphalen-prinsippet fikk redusert betydning hva gjaldt MR blant deltakerstatene i KSSE.

Veststatenes betingelser førte også til at Helsinki-grupperinger og andre ikke-statlige organisasjoner ble anerkjent som informanter mht. brudd på MR i KSSE-statene. Inkluderingen av ikke-statlige organisasjoner ble ikke ensidig verdsatt av alle veststatene. Oppgaven tar derfor også opp spørsmålet om hvilke holdninger deltakerstatene hadde til inkluderingen av ikke-statlige organisasjoner i KSSE-prosessen.

I løpet av konferansene gikk Sovjetunionen i oppløsning og minoritetsproblemene økte i øststatene. Dette medførte at KSSE-statene gikk fra å være konsentrert om detente og sikkerhetsproblemer, til forholdet mellom stat og individ via etableringen av en høykommissær for minoriteter. Oppgaven vil vise hvordan dette skiftet tok til.