Den tidlige helgenkulten i Norge som elitens maktlegitimeringsmiddel

Abstract

Det overordnede spørsmålet som drøftes i undersøkelsen er: Ble den tidlige norske helgenkulten bevisst brukt som et maktpolitisk virkemiddel av eliten? Tesen er at det var viktig for høvdinger og konger å sikre seg helgenenes vennskap, blant annet for å legitimere sin makt. Dette vennskapet ble med andre ord benyttet til å opprette et skille mellom eliten og bøndene i landet. Samtidig foregikk det en kamp innad i eliten om dette vennskapet. I undersøkelsen vil gaveutveksling bli fremhevet som middelet eliten brukte for å sikre seg helgenes vennskap. Det var den etablerte resiprositetslogikken i samfunnet som var årsaken til at helgenene kunne fremstilles som nære venner og alliansepartnere av dem som søkte makt.