Gandhi's vision for Indian society: theory and action : the temple-entry campaign and the travelling campaign against untouchability, 1932-1934

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg to av Mohandas K. Gandhis kampanjer i perioden 1932 til 1934, nemlig kampanjen for urørbares tilgang til templer og den reisende kampanjen mot urørbarhet. Oppgaven er et studium av Gandhis forsøk på å mobilisere indere i to kampanjer som ikke var fokusert på en ytre motstander som kolonimakten men på problemer innad i det indiske samfunnet. Det var Gandhis inntrykk av indre problemer som urørbarhet måtte løses slik at det indiske samfunnet kunne oppnå swaraj, det Gandhi definerte som selvstendighet på alle måter – både personlig, i forhold til det indiske samfunnet og fra kolinimakten.

Gandhis mål med de to kampanjene var avskaffelsen av urørbarhet, et komplekst problem Gandhi mente var helt og holdent knyttet til religiøs tradisjon. Med ”urørbare” menes gruppen hinduer utenfor det religiøse varna-systemet, som er blitt ansett som religiøst og sosialt urene. Målet med oppgaven er å vise at Gandhi forsøkte å mobilisere indere ved bruk av tradisjonelle hinduistiske verdier og at Gandhi mobiliserte støttespillere til tross for at deler av dem ikke forsto eller ville følge Gandhis fortolkning av religion og urørbarhet.

Gandhi var fengslet under store deler av kampanjen for urørbares tilgang til templer, som startet som en kampanje for åpningen av ett tempel i Guruvayur, Kerala, . Han klarte allikevel å starte en organisasjon for avskaffelsen av urørbare, Harijan Sevak Sangh, og spredte sine meninger gjennom aviser. Åpning av templer for urørbare var kontroversielt og Gandhi og hans støttespillere ble møtt med motstand fra flere kanter, blant annet fra ortodokse hinduer.

Den andre kampanjen, nemlig den reisende kampanjen mot urørbarhet, hadde et bredere fokus: i stedet for kun å fokusere på templer, var Gandhi og hans støttespillere også opptatt av å samle inn penger til urørbare for å bygge skoler, templer og brønner og, ikke minst, bortlæring av spinning av khadi, håndspunnet, håndvetet indisk bomull. Gandhi og et knippe støttespillere reiste rundt til over to hundre steder i India der Gandhi propagerte sitt syn på det indiske samfunn og hvordan det ideelt burde være. Kampanjen varte i ni måneder og ble avbrutt av et jordskjelv i Bihar som krevde Gandhis fulle oppmerksomhet.

This thesis is concerned with two of Mohandas K. Gandhi’s campaigns in the period of 1932 to 1934, namely the temple-entry campaign and the travelling campaign against untouchability. The thesis is a study of Gandhi’s attempt to mobilise Indians in two campaigns that were not focused on an external adversary, like the colonial power, but on issues within Indian society. It was Gandhi’s opinion that internal issues like untouchability had to be solved so that Indian society could obtain swaraj, what Gandhi defined as independence in every way – personally, in Indian society and the colonial power.

Gandhi’s goal in the two campaigns was the abolition of untouchability, a complex issue Gandhi believed was wholly connected to religious tradition. (by ”untouchable” I refer to the group of Hindus outside of the religious varna-system, who are regarded as religiously and socially impure). The goal of this thesis is to show that Gandhi attempted to mobilise Indians by using traditional Hindu values and that Gandhi mobilised supporters in spite of the fact that some of them either did not understand or chose not to follow Gandhi’s interpretation of religion and untouchability.

Gandhi was imprisoned during most of the temple-entry campaign, which started as a campaign focused on opening one temple in Guruvayur, Kerala, for untouchables. He manages to start an organisation that would fight for the abolition of untouchability, Harijan Sevak Sangh, and spread his views through his organisation and newspapers. The opening of temples for untouchables was controversial and Gandhi and his supporters were, as a result, faced with diverse opposition from, among others, orthodox Hindus.

The second campaign, namely the travelling campaign against untouchability, had a wider focus: instead of focusing solely on temples, Gandhi and his supporters also collected funds for untouchables to build schools, temples, wells and, not the least, teach untouchables the spinning of khadi, hand-spun, hand-woven Indian cotton. Gandhi and a small entourage travelled to over two hundred locations in India where Gandhi propagated his view on Indian society and his ideal version of it. The campaign lasted for nine months and ended when an earthquake in Bihar demanded Gandhi’s full attention.