Et ukonvensjonelt flyktningarbeid : Norge og statskuppet i Chile i 1973

Abstract

Statskuppet mot president Salvador Allende i Chile den 11. september 1973 fikk stor oppmerksomhet i Norge. En politisk engasjert opinion stilte tydelige krav om at Norge skulle bidra humanitært for politisk forfulgte i det nye militærregimet ledet av Augusto Pinochet. Kravet fra opinionen sammenfalt med synet til den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet. Utenriksminister Knut Frydenlund engasjerte seg sterkt og gikk i bresjen for et humanitært engasjement som på flere måter var enestående i en norsk sammenheng. Flyktninghjelpen i Chile fikk imidlertid en dårlig start. Den norske ambassadøren på stedet forholdt seg passivt til kuppet og til kravet om å bidra humanitært. Det kom derfor til kraftig kritikk av norsk utenrikstjeneste: Norge åpnet ikke sin ambassade for politisk forfulgte! Den politiske ledelse i Utenriksdepartementet håndterte kritikken blant annet med å sende en politisk oppnevnt ambassaderåd til Chile, som skulle overta flyktningarbeidet ved ambassaden. Ambassaderåden, Frode Nilsen, ble senere ambassadør i Chile. I et tett samarbeid med utenriksminister Knut Frydenlund reddet Nilsen ut et høyt antall dødsdømte fanger fra militærjuntaens fengsler. Felles for bruken av den norske ambassaden til asyl, og Frode Nilsens flyktningarbeid var at begge formene for flyktninghjelp var folkerettslig problematiske. De utfordret nemlig prinsippet om ikke-intervensjon i forholdet stater i mellom. Denne oppgaven tar derfor mål av seg å redegjøre for flyktninghjelpen, samt å analysere flyktninghjelpens forhold til regelverket som gjelder for diplomatiet.