De sprikende staurs kompromisser : Borten-regjeringens håndtering av EEC-spørsmålet i 1967

Abstract

Den britiske statsministeren satte EEC-spørsmålet på Borten-regjeringens dagsorden da han annonserte at Storbritannia ville søke om medlemskap. I 1963 hadde både norske og britiske medlemskapsforhandlingene blitt brutt da den franske presidenten de Gaulle la ned veto mot utvidelse av Fellesskapet.

Per Borten ledet Norges første borgerlige flertallsregjering etter annen verdenskrig, og den besto av Høyre, KrF, Senterpartiet og Venstre. Mens KrF og Venstre delt i synet på norsk medlemskap, var Høyre for at Norge skulle sende en søknad om fullt medlemskap og med så få forbehold som mulig. Senterpartiet hadde i 1962 gått inn for assosiering, men for å bevare regjeringen tok partiet i 1967 sitt standpunkt opp til vurdering, og gikk inn for å søke om medlemskap.

Rolf Tamnes peker på fire forhold som forklarer hvorfor EEC-saken ikke ga regjeringen alvorlige problemer. Disse står sentralt i oppgaven. Mine funn tilsier at kompromissviljen og "det hypotetiske skjæret” - at de Gaulle trolig ville si nei nok en gang, var avgjørende for at regjeringen ikke gikk i oppløsning. De to andre forholdene - at Sverige kunne få medlemskap, og at europatanken sto sterkere i Norge i 1967 enn i 1962 – spilte trolig ikke inn i særlig grad. Regjeringen var derimot avhengig av det hypotetiske skjæret for å komme fram til kompromisser. Kompromissene krevde at både Høyre og Senterpartiet tøyde sine standpunkter til det ugjenkjennelige og kunstige. Resultatet ble en politikk som var sterkt preget av handlingsvegring og et ønsket om å ikke ta spørsmålet opp til reell debatt.

Parallelt med nyanseringen at Tamnes’ forklaringer ser vi hvordan regjeringen vurderte dilemmaet medlemskap representerte. På den ene siden sto de økonomiske fordelene ved tilgang til et utvidet fellesmarked, mens Norge ved medlemskap måtte avstå deler av sin selvråderett til overnasjonale organer. Dette dilemmaet hadde ulikt innhold avhengig av hvilket saksområde det gjaldt. For primærnæringenes del var det viktig for Senterpartiet å oppretthold beskyttelsen av yrkesutøverne, mens Høyre ikke ønsket å signalisere motvilje mot Romatraktaten ved å søke om særordninger. Hovedproblemstillingen i oppgaven er hvordan regjeringen kom fram til tilstrekkelige kompromisser som til sammen munnet ut i enighet om å søke om medlemskap.