Norske visjoner og balkanske realiteter : fredsmegling på Balkan 1993-1995

Abstract

Krigene på Balkan på 1990-tallet ble de blodigste i Europa siden Andre verdenskrig. Den lengste og mest brutale krigen fant sted i Bosnia, hvor 100 000 mennesker mistet livet og 3 millioner ble drevet på flukt.

Thorvald Stoltenberg gikk i 1993 av som utenriksminister for å være FNs megler i det tidligere Jugoslavia. Nordmannen var fram til 1995 leder for en internasjonal fredskonferanse sammen med en representant fra EU. Med seg til Balkan hadde Stoltenberg flere norske medarbeidere, blant annet Jan Egeland, Knut Vollebæk og Kai Eide.

Oppgaven tar for seg hvilken rolle de norske meglerne spilte under fredsforhandlingene på Balkan i årene 1993-1995. Med et meglingsteoretisk perspektiv drøftes de ulike fredsplanene som ble lagt fram, og hvilken rolle de norske aktørene spilte i utformingen av disse. Studien viser at de norske fredsmeglerne hadde et sterkt ønske om å skape fred. Som FN-meglere hadde de imidlertid et begrenset handlingsrom. Nordmennene hadde verken pisk eller gulrot de kunne ta i bruk overfor partene. For å løse de intense konfliktene på Balkan trengtes en sterkere megler. Høsten 1995 involverte USA seg for alvor i den diplomatiske prosessen. Etter flere luftangrep mot de bosniske serberne ble en fredsavtale tvunget fram. De norske meglerne spilte en marginal rolle etter at USA tok grep om fredsforhandlingene.