"Altså, Ungarn er som min mor og Norge er som min kjæreste" : den ungarske migrasjonen til Norge i 1956/57

Abstract

Etter revolusjonen i Ungarn i oktober 1956 flyktet ca. 200 000 mennesker i løpet av noen måneder fra Ungarn. Om lag 1500 av disse flyktningene kom til Norge. Dette var hovedsakelig unge, enslige arbeidsføre menn, men gruppen bestod også av unge kvinner og noen familier med barn i varierende alder.

Denne studien tar for seg de ungarske flyktningens bakgrunn fra Ungarn, også i tiden før kommunistenes maktovertakelse i 1949. Videre ser den på ungarernes begrunnelser for flukten, og behandler kort selve flukten og opphold i transitt. Valg av Norge som migrasjonsland er et tema, i tillegg til selve mottaket her. Norge var ett av de siste vestlige landene til å vedta en overføring av ungarske flyktninger til Norge, og mottaksarbeidet var mye preget av ad hoc-organisering. Norge ble imidlertid rost av UNHCR for den raske arbeids- og boligplasseringen, og både repatrierings- videremigrasjonsprosenten for Norge var langt lavere enn fra for eksempel Danmark.

Hovedfunnene i denne undersøkelsen er knyttet til ungarernes bakgrunn fra Ungarn, deres motiv for flukt og spørsmålet om de var flyktninger eller økonomiske migranter. I tillegg er elementer som utdanningsnivå, yrkeskarriere, boligkarriere drøftet. Videre har jeg også undersøkt integreringsnivå innen blant annet kulturell, strukturell, familiær og statsborgerskapelig sfære. Min studie har vist at ungarerne er assimilert innen visse områder og at migrasjonen klart har vært fornyende, samtidig som de innen andre sfærer har bevart mye av sin opprinnelige kultur, og migrasjonen til en viss grad har vært bevarende.

Det empiriske grunnlaget for studien er intervjuer med 24 ungarske flyktninger, i tillegg til omfattende arkivsøk og samtaler med aktuelle norske aktører. Lydopptakene av intervjuene planlegges overført til Norsk Folkemuseums samlinger.