Branntakster som kilde til byhistorie og sosial geografi : Tønsberg 1797 til 1827

Abstract

Utgangspunktet for denne masteroppgaven er en interesse for en kilde som, på tross av at den er kjent for de fleste historikere, er relativt lite brukt i forskningen. Målsetningen i denne masteroppgaven var å undersøke branntakseringsmaterialet ut fra et kildegranskende perspektiv. Det vil si å vurdere kildens pålitelighet og relevans for å undersøke historiske forskningsspørsmål. Utgangspunktet for undersøkelsen ble å teste kildematerialet i en kjent historisk kontekst, for å kontrollere hvor brukbare kildene er for å belyse endringer i perioden. Eksemplet her ble en undersøkelse av byutvikling og sosial geografi i Tønsberg i perioden 1797 til 1828, med kildemateriale fra branntakstprotokollene for Tønsberg 1797, 1807, 1817 og 1827. Dette tidsrommet representerer en periode i norsk historie med store konjunkturbundne endringer. I denne oppgaven undersøkes i hvilken utstrekning disse endringene fremtrer i branntakseringsmaterialet. Primært måtte kildens historikk gjennomgås for å avdekke grunnlaget for kildematerialet. Dette ble en sentral og viktig del av undersøkelsen. Dessuten var den også helt nødvendig for å kartlegge hva taksasjonene gjaldt, hvordan de ble regnet ut, hva som var grunnlag for erstatninger og hvilke regler som gjaldt innenfor hvilke tidsrom. Funnene her ble relevante for alle de kildekritiske observasjonene som er gjennomgått i oppgaven. Disse dekker problemstillinger fra individnivå, med takseringsmennenes pålitelighet, til vurderinger av hvilken plass takseringssummer har i forhold til det generelle økonomiske klima. Med de kildekritiske vurderingene som grunnlag kunne kildematerialet brukes i en undersøkelse for byutviklingen i Tønsberg. Denne delen av undersøkelsen viser at endringer i konjunkturene er å finne igjen i branntakseringene. På tross av en relativt jevn kurve i antall eiendommer, var det tydelig at det var stor byggeaktivitet i perioden. Hva som ble bygget varierte derimot kraftig i forhold til konjunkturene. Undersøkelsen viste at det i oppgangsperioden 1797-1807 ble færre hus, men verdiene av de eksisterende økte. Dette hadde sammenheng med at utbyggingsarbeider og renoveringsprosjekter økte takseringsverdiene i denne perioden. I den påfølgende kriseperioden 1807-1817, økte antallet hus betraktelig og det var i hovedsak små hus med lave takseringsverdier som økte. Etter 1817 ble billedet endret igjen, men de voldsomme investeringene fra den første perioden uteble og det ble økt antall eiendommer med middels takseringsverdier. Kontrollen av takseringsmaterialet viste seg å holde mål, men for å bruke branntakseringene i sosialgeografiske undersøkelser av bymiljø var det nødvendig å kontrollere opplysningene fra første del av undersøkelsen med deres plassering på kart. Derfor ble det laget 5 kart. Et bydelskart for å vise ulike soner i byen og regne på forskjeller mellom bydelene, og et kart for hver av de fire takseringene. Ved å bruke kart var det også mulig å konkretisere hvor i byen de ulike byggeprosessene fant sted i de ulike fasene av undersøkelsen. Det viste seg at utviklingen i perioden i store trekk var slik at det i oppgangstider ble flere høyt takserte eiendommer inne i de mest sentrale bygatene og antallet middels takserte eiendommer steg i hovedgatens nærmeste kvartaler. I nedgangstider var det derimot en kraftig utbygging av lavt takserte eiendommer i utkanten av byen, og de ble også flere av disse i mer sentrale deler av byen. I det store og hele ble bosettingsmønsteret, med høye takseringsverdier i de mest sentrale bydelene og lave takseringsverdier i utkanten, bevart gjennom perioden. Dette stemte godt overens med teorier om sosialgeografiske bosettingstendenser og understreket deres relevans. Avslutningsvis er det åpenbart at branntakseringer er en kilde som bør brukes oftere og på andre måter enn det som har vært vanlig. Undersøkelsen har vist hvor anvendelige branntakseringene er for å undersøke endringer i bebyggelsen og bosettingsmønster. Dessuten er det pålitelige kilder med informasjon som kan brukes i en rekke undersøkelser hvor bebyggelse i byene er tema. Derfor er branntakseringene kilder som fortjener en plass i den vitenskapelige verktøykassen.