Overformynderiet i Christiania i siste halvdel av 1700-tallet : beskyttelse av umyndige og pengekasse

Abstract

Overformynderiet er et ombud med røtter tilbake til Christians IVs store recess i 1619. Det har ikke tidligere vært foretatt noen undersøkelse av hvordan overformynderombudet fungerte og i hvilken grad arvemidlene under kontroll av ombudet var tilgjengelig for overformynderne. Den rådende fremstilling er at ombudet ga tilgang til å disponere store midler. Vi vet gjennom skiftedesignasjonene at store summer var under tilsyn av overformynderiet. Ved utgangen av året 1767 ble det oppgitt til Danske kanselli at 141.661 riksdaler tilhørte umyndige og fraværende arvinger under Christiania overformynderi, som dekket Christiania by, forstedene og ladestedene under byen, men ikke Bragernes.

Jeg har ønsket å finne ut hvordan ombudet ble praktisert, både ut fra et administrasjonshistorisk perspektiv og ut fra et økonomisk perspektiv. Jeg har sett på overformynderrullene fra tre femårsperioder i siste halvdel av 1700-tallet. Var det virkelig slik at umyndiges arvemidler sto til fri disposisjon for de borgere som ble utnevnt til overformyndere? Jeg har funnet at det er et klart skille i praksis rundt 1770, før den tid hadde overformynderne lettere tilgang til å låne av arvemidlene, mens det senere var vergene som i større grad styrte lånetilgangen. Men samtidig viser gjenomgangen av den oppgitte sikkerheten i overformynderrullene at de fleste arvemidler var disponert av den nærmeste familie både før og etter 1770.

Et annet aspekt er de umyndiges. Antallet umyndige under overformynderiet, deres kjønn, størrelsen på arven og hvor lenge arvemidlene var underlagt overformyndernes kontroll er gjenstand for min undersøkelse. Jeg har ønsket å se på dette ut fra et kjønnsperspektiv, kvinners umyndige status gjorde at ugifte, voksne kvinner ikke fikk disponere arven selv.