| dc.description.abstract | Dersom man i dag hører ordene antikken og demokrati i samme setning, går tankene automatisk til Athen. Som i dag var stemmerett basert på medlemskap, kun de som var borgere hadde anledning til tale eller delta i avstemninger i folkeforsamlingen. I dag har vi et folkeregister i Norge, hvor alle de som har norsk borgerskap er registrert. Athenerne hadde et liknende register, lexiarchikon grammateion, men dette inneholdt bare navnene til de som var stemmeberettige i folkeforsamlingen. Den athenske borgerlisten besto dermed kun av menn som var 18 år eller eldre.
Denne listen har vært gjenstand for forskernes interesse de siste hundre år. De første 50 årene var preget filologers forsøk på å finne opphavet på listens navn ut fra tesen om at navnet speiler funksjonen. Dessverre viste det seg at opphavet til navnet ikke var så lett å komme fram til, og filologene ble ikke enige om listens funksjon. Historikerne fortsatte der filologene slapp, men heller ikke de har kunnet enes om et syn. Fokuset til historikerne har vært noe bredere, og mye av debatten har bestått i å diskutere hvem som faktisk ble ført opp på listene og når. Listens funksjon kom noe i bakgrunnen, men Henry van Effenterre lanserte i 1976 en mye omdiskutert og kritisert teori om at listene var et redskap for mobilisering. Andre forskere, i første rekke Mogens Herman Hansen, har dessuten vurdert om det fantes sentraliserte lister i Athen og konkluderer med at lister over borgere bare fantes lokalt i demene hvor de ble ført.
Jeg har i min oppgave igjen vendt oppmerksomheten mot funksjon, og foretar en gjennomgang av tidligere forskning. Etymologi har vist seg å ikke føre fram til noen løsning, derfor har jeg i stor grad basert mitt syn på kilder som inneholder navnet lexiarchikon grammateion. Alle borgere var etter mitt syn innskrevet i på listene under hele det athenske demokratiet. Listene eksisterte sannsynligvis allerede da Kleisthenes gjennomførte sine reformer. Listens funksjon var i første rekke å definere de athenske borgerne, og tjente som et skille mellom borgere og ikke-borgere. Listene ble ført lokalt i demene og demarken var ansvarlig for føring og oppbevaring av listene. Listene tjente også som et hjelpemiddel for demarken i hans daglige virke, for eksempel som hjelp under utdeling av theorikon til borgerne, eller ved innkreving av avgifter fra borgerne. I krisetider kunne også listene bli brukt for å mobilisere eller organisere athenerne, for eksempel ved evakueringen av Attika under Persernes invasjon i 480/79.
Jeg har også vurdert om det fantes en sentral kopi av lexiarchikon grammateion, men konkluderer med at kildesituasjonen er av en slik art at det ikke er mulig å komme fram til en avklaring. Dette innebærer at en oppfatning av at det ikke fantes en sentral kopi også er basert på et tynt kildegrunnlag. | nor |