Kilder, modeller og 1600-tallets demografi : Aurskog - en punktundersøkelse

Abstract

Denne oppgaven er en undersøkelse av hva som kan sies om demografiske grunnforhold i Norge på 1600-tallet. Undersøkelser av fruktbarhet, dødelighet og flytting bygger vanligvis i høy grad på vitale registre, gjerne ved hjelp av familierekonstitusjonsmetoden. Fordi det kun er et fåtall av landets prestegjeld som dekkes av kirkebøker utover de siste 10-20 årene av 1600-tallet, har det vært ønskelig å se på hvorvidt disse grunnforholdene lar seg bestemme gjennom andre kildetyper. Det har jeg gjort gjennom en punktundersøkelse i det som utgjorde Aurskog prestegjeld på Nedre Romerike i Akershus fylke. De benyttede kildene er først og fremst de bülcheske manntallene fra 1664-66, koppskattelister fra 1645 og et manntall fra 1701, foruten skattelister, fogderegnskap og matrikler fra perioden. Kildenes art har gjort det nødvendig å rekonstruere demografiske forhold ved hjelp av Ansley Coale og Paul Demenys modell-dødelighetstabeller, og modellbefolkninger. Prosjektet har vært tredelt.

For det første har undersøkelsesområdets lave størrelse gjort det mulig å foreta en ekstensiv kildekritisk gjennomgang av de benyttede manntallene. Denne gjennomgangen har blitt foretatt med hensyn til de bülcheske manntallene generelt og med spesielt hensyn til fullstendighet og kvalitet på aldersopplysningene. Det samme har blitt gjort med koppskattelistene fra 1645.

For det andre har jeg gått inn på problemer knyttet til sammenlikning av empiriske befolkninger med modellbefolkninger, og nedfelt noen metoder for bruk av disse modellene. Herunder er det særskilte problemer knyttet til tidligmoderne befolkningers manglende stabilitet, og representativitetsproblemer i forbindelse med den aldersspesifikke dødeligheten hos de modellene som er benyttet.

For det tredje har jeg foretatt estimat av befolkningsutvikling og dødelighet. Begge verdier har vist seg å bli mer usikre enn ventet. Gjennom hele 1600-tallet fremstår det en kraftig befolkningsvekst på omkring 1 % årlig, kanskje økende utover første del av århundret, og fallende mot slutten av det. Flyttemønster har ikke latt seg undersøke kvantitativt, og utgjør et stort holdbarhetsproblem. Fruktbarheten har ikke latt seg estimere direkte, men gjennom andeler av gifte kvinner over 15 år i 1645-koppskatten. Andeler etablert som husmenn og gårdbrukere blant unge menn viser en kraftig nedgang mot slutten av århundret, noe som kan tyde på fallende fruktbarhet.

Befolkningens sosiale sammensetning er undersøkt som et ledd i den demografiske gjennomgangen, og da særlig relatert til fremveksten av husmannsvesenet. Den nevnte nedgangen i andelen etablerte blant unge menn, førte med seg økende husholdsstørrelse, og bekrefter et bilde av økende press på ressursene mot slutten av 1600-tallet. Opprettelsen av husmannsvesenet har blitt koplet til mangel på tilgjengelig jord, men jeg har ikke kunnet sette det i direkte forbindelse med redusert befolkningsvekst. En videre undersøkelse av forholdet mellom juridiske, skattetekniske og økonomiske årsaker til opprettelsen av husmannsvesenet er påkrevd.