Abstract
I avhandlingen analyseres skaftfurekøller i Hedmark. Tradisjonelt har det hersket usikkerhet rundt denne køllens bruksområder. Gjennom material- og kontekstanalyse søker avhandlingen å gi et svar på dette redskapets funksjon og dets plass i forhistorien.
Gjennom materialanalyse blir køllene kategorisert inn i en typologi. Skaftfurekøllens slite- og knusespor avdekkes gjennom mikroskopanalyser for å belyse redskapets tilvirkning og bruk. Videre gjennomføres en kontekstanalyse som sammen med materialanalysen indikerer at køllene har fungert som multiverktøy blant jeger- og sankergrupper i bronsealder, og muligens inn i eldre jernalder.
Avhandlingen konkluderer med at skaftfurekøllene i Hedmark er av særegen betydning; de representerer seg selv, samtidig som de representerer en redskapstype benyttet av mennesker over store deler av verden.