Abstract
Målet med denne undersøkelsen har vært å se hvordan mennesker har handlet og brukt Vansjøområdet i Østfold over tid i steinalder. Landhevingen etter siste istid førte til at landskapsbildet i undersøkelsesområdet gjennomgikk store endringer i mesolitikum og neolitikum. Frem til rundt mellomneolitikum var Vansjø en havbukt som strakk seg innover landet i Østfold. En kombinasjon av landheving og en avsatt morenerygg, Raet, resulterte i at Vansjø ble avskåret fra havet rundt MNB.
Tidligere forskning har i stor grad hatt fokus på Raet og de ytre områdene av undersøkelsesområdet, mens områdene bakenfor Raet i stor grad har blitt utelatt. Årsaken til dette er de gode forutsetningene for et tidlig jordbruk i neolitikum. Det har også vært hevdet at Vansjø ble forlatt da vannet ble ferskt. I oppgaven har jeg derfor gått nærmere inn på dette området i perioder før og etter Vansjø oppstår, for å se hvordan deponeringskategorier og det arkeologiske materialets distribusjonsmønster kan lede til en forståelse av menneskelig aktivitet og sosiale relasjoner.
Jeg har kunnet skille ut tre geografiske områder i innenfor Vansjølandskapet. Disse tre områdene har på flere måter gjennomgått ulike forløp, både kulturelle og landskapsmessige. Min undersøkelse har vist at menneskene har tatt i bruk og handlet i både ytre og indre deler av undersøkelsesområdet gjennom hele undersøkelsesperioden. Områdene bakenfor Raet forlates på ingen måte i neolitikum, men bør sees i relasjon til hva som skjer langs kyst og Ra.