Abstract
Hypotesen søker å gjøre rede for hvordan euergetisme (å gi gaver for å oppnå prestisje) fungerte i det romerske Pompeii i overgangen mellom republikk og keisertid som et ledd i promoveringen av enkeltindividet. Materialet som er lagt til grunn består av offentlig arkitektur fra Pompeii, som det gjennom innskrifter lar seg påvise at var donert av privatpersoner. Individene spilte bevisst på keiserens ikonografi med utgangspunkt i kjente monumenter fra Roma, hvor Augustus benyttet den offentlige arkitektur med dekor som et ledd i etableringen av sitt principat. De offentlige monumentene ble tillagt symbolverdi som spilte på felles historie, myter og tradisjoner. Motivasjonene bak donasjonen var et ledd i den romerske streben etter dignitas som samfunnet var tuftet på og det lokale aristokratiet i Pompeii ”lånte” trekk fra keiseren for å fremstå som mer ærerike. Dette kom til uttrykk i arkitektoniske elementer, dekor og portretter. Euergetismen fordrer at samfunnet gir donatoren en motgave med utgangspunkt i Marcell Mauss’ gavegivningsinstitusjoner, i form av ære som var romernes viktigste kapital for å bli husket, da bygninger, portretter og innskrifter på bygninger var en essensiell arena hvor individuelle kunne la seg hedre både i livet og døden.