Hunn, Store-Dal, Opstad, Tune-Grålum : Sporene etter rituell aktivitet knyttet til gravfelt i Østfolds jernalder

Abstract

Avhandlingen tar for seg fire gravfelt i Østfold: Hunn, Store-Dal, Opstad og Tune-Grålum. Alle har brukstid fra bronsealder til og med jernalder. Folk har bodd og begravd sine døde i det samme området helt frem til i dag. Man skulle kunne forvente at denne kontinuiteten ville komme til utrykk i gravskikk, fordi gravskikken kan forventes å avspeile den trosforestilling som folk har organisert livene sine og ikke minst døden, i forhold til. Jeg ønsker å undersøke om gravene er organisert etter bestemte mønstre, om lokale og regionale trekk er konstante over tid, eller om det er mulig å spore noen endring. Hvordan utvikler gravfeltene seg over tid? Er det mulig å skille ut noen trekk i gravenes spredning i terrenget? Gravfeltenes betydning i jernalderlandskapet er forsøkt vurdert. Hvilke forestillinger var forbundet med gravfeltene, og hadde de noen annen funksjon enn bare å være steder hvor man begravde sine døde? I tilegg til dette trekker jeg inn et kjønnsperspektiv. Jeg undersøker om manns og kvinnegraver skiller seg fra hverandre med hensyn til gravgods og plassering på feltene. Er det mulig å se noe markant skille mellom menn og kvinner på feltene?

Det har vist seg å være vanskelig å skille ut markante trekk i den forstand at mangfoldet i utrykkene er stort. Dersom man ser for seg at menneskene i jernalderen agerte innenfor et felles sett av normer, kan man antakelig hevde at disse normene ga retningslinjer for hvordan begravelsen skulle være. Menneskene begravde sine døde på felles steder som var forknippet med myter og forestillinger. Disse gravfeltene kan ha fungert som mikrokosmos som ordnet det ubegripelige med døden. Innenfor et kulturkompleks som normalt betraktes som relativt homogent, utrykker gravfeltene i Østfold en variasjonsbredde som er uventet stor. Samtidig viser variasjonsbredden hvor få normer og gjenkjennelige rituelle mønstre som faktisk går igjen, i den forstand at ensartetheten finnes. De påviste variasjoner kan indikere at folk hadde sine egne ideer og forestillinger om hvordan de ville at begravelsen skulle være, og at det til tross for fastlagte rammer og normer for begravelse, var rom for en individuell variasjon.

Jeg har vist at gravfeltenes organisering kan være spor etter et bygde- eller grendegravfelt. Jeg har også diskutert hvorvidt gravenes organisering kan reflektere familiegrupper eller slektskapsgrupper, og konkludert med at det er sannsynlig. Jeg har valgt å se gravfeltene som viktige symbolbærere for folk i forhistorien, og støttet meg til teori om gravfeltene som steder knyttet til forhistorie og myter. Gravfeltene har antakelig vært en del av et større rituelt landskap, et slags mikrokosmos som folk har organisert sine liv i forhold til. Jeg har også vist gravfeltenes nære tilknytning til stedsnavn med gudenavn og konkludert med at de kan ha hatt en signifikant betydning i forhold til trosforestillinger og kosmologi.