Sverresborg ved Nidaros : en "ikke-militær" analyse

Abstract

Vinteren 1182/83 ble det i følge Sverres Saga bygget en borg på Steinberget sydvest for kaupangen i Nidaros. Borgen har vært gjenstand for forskning siden 1700-tallet, utført av historikere, offiserer og til slutt arkitekten Gerhard Fischer som også iverksatte en utgravning på 1930-tallet. Dette forskningsarbeidet dreide seg først og fremst om å rekonstruere og datere anleggets arkitektur. Tolkningene av borgens funksjoner begrenset seg til forsvars- og boligmessige aspekter, noe som også vært hovedfokuset innen europeisk borgforskning generelt. Denne oppgavens formål er derfor å studere Sverresborgs ”ikke-militære” roller, i tidsrommet da byggherren Sverre Sigurdsson ledet et opprør og senere regjerte som konge. Et gjennomgangstema i oppgaven er anleggets multifunksjonalitet, noe jeg mener var karakteristisk for middelalderborgene generelt. Oppgavens teoretiske utgangspunkt innebærer å se borgen som en artefakt hvor det har lagt en bestemt plan eller strategi bak konstruksjonens fysiske utforming, samt dens symbolske egenskaper og idemessige innhold. Dette belyses: - ut fra borgens plassering i landskapet, - i forhold til arkitekturen, - i forhold til borgens bibelske navn ”Sion” og - i den historiske/ politiske konteksten. Av nytt materiale som presenteres inngår blant annet funn som ble avdekket under en hovedfagsutgravning, samt rekonstruerte siktlinjer fra borgen til Nidaros. Sentrale deler av oppgavens diskusjon berører hvordan Sverresborg fungerte som et fordelaktig politisk og ideologisk virkemiddel for kong Sverre, i stedet for et utelukkende forsvarsmessig byggverk.