Abstract
Dette studiet er en analyse av handel og håndverksaktiviteters beliggenhet i den romerske byen Ostia, som var Romas havneby i antikken. De bevarte handel og håndverksvirksomhetene er representert i tabernaene i form av serveringssteder, bakerier, fiskehandler, kjøttmarked (macellum), valkerier og et kalfateri. Kun de tabernaer som kan knyttes til en bestemt virksomhet er inkludert i undersøkelsen. I all hovedsak domineres disse av perioden der aktiviteten i byen var på sitt største, fra andre halvdel av 1. århundre til sent 3. århundre e. Kr.
Primært ved hjelp av distribusjonskart som analyseverktøy har jeg vurdert deres plassering i forhold til hverandre og i forhold til resten av byens bygninger og aktiviteter, og diskutert årsaker til deres plassering i byen. Med bakgrunn i forskning gjort i Pompeii på fenomenet moralsk kategorisering, eller soning av byrommet har jeg studert i hvilken grad plasseringen av virksomheter i Ostia virker å være praktisk eller ideologisk fundert.
Det har vist seg at handel og håndverksvirksomheter i stor grad ligger konsentrert ved byporter og gjenmmomfartsårer. I tillegg er det registrert konsentrasjoner rundt spesifikke bygninger som for termeanlegg, og fravær av virksomheter rundt templer og på forum. Resultatene viser at virksomhetenes beliggenhet først og fremst er funksjonell. Mens tilgang på forsyninger har spilt en stor rolle for bakeriene, har kundegrunnlaget vært det viktigste for serveringsstedene. Handel og håndverk har altså gunstige plasseringer i byen, hvor potensialet for høy profitt spilte en viktig rolle.
Det kan ikke utelukkes at det lå ideologi bak fraværet av handel og håndverksvirksomheter på Ostias forum, men det kan virke som at praktiske hensyn gikk foran ideologiske i distribusjonen av Ostias handel og håndverksvirksomheter.