| dc.description.abstract | Skip og sverd i stein
Makt og reiser i nordisk bronsealder
Den nordiske bronsealderen blir vurdert til å ha vart fra 1700-500 f.Kr. Med varierende betydning har flere områder hatt betydelig kontakt over store områder. For å få tak i bronse måtte metallet innføres. Det fantes ikke tilgang til kobber og tinn i Norden. De som ville skaffe seg dette metaller måtte derfor ut på tur.
Metallet var i første rekke et formål for prestisje. Det ga høy status til den som hadde adgang til det, og selve reisene ga opplevelser og ukjente kunnskaper som ga høyt omdømme til dem som kom hjem.
Kivik i Skåne har en av bronsealderens største og viktigste gravsted. Høvdingen her, og følget hans, kom hjem med mye verdifullt i bronse, man kanskje aller mest med historier om fjerne land. I graven er det en rekke steinheller som sammen danner en steinkiste. På disse steinene er det figurer som viser til kontakter til det østlige Middelhavet. Ganske særlig Kreta, som på 1400 tallet f.Kr. var en stormakt. Sørskandinavia, det vil si Danmark og Skåne, må ha vært en lokal makt i Eldre Bronsealder.
Tyngdepunktene i Norden forskjøv seg gjennom hele bronsealderen, men det ser ut til at trosgrunnlaget og synet på hvordan samfunnet skulle organiseres var ganske felles over store deler av Norden og Europa. Helleristningene viser at noen symboler holdt seg gjennom hele bronsealderen. Særlig gjelder dette skip og solsymboler. Disse helleristningene, som noen ganger kalles jordbruksristninger for skille dem fra de betydelig eldre veideristningene, finnes langs hele Vestlandet så langt nord som Trøndelag og tilsvarende nordover i Sverige og i Finland.
Bronsealderens overklasse opprettet nettverk over lange distanser for å skaffe dette verdifulle metallet. Og som sagt ukjente og mystiske kunnskaper. Byttervarene var kanskje pelsverk, og for folk langs Østersjøen var rav et viktig byttemiddel.
I Yngre Bronsealder, etter 1100 f.Kr., var det en sterk økning av helleristninger nordover langs vestkysten av Sverige og Østfold. Denne regionen synes å ha hatt mye til felles. Nord-Bohuslän er et områder med en rekke store helleristningsområder. Nord ved Tanumsletten ligger det tre lokaliteter, hvor hovedparten av figurene er fra Ynge Bronsealder. Disse tre er dominerende svaberg med en sterk variasjon i bildeverdenen. Også her er det skipene som dominerer, med stilistiske trekk som forteller når omtrent de ble ristet inn i fjellet. De aller fleste er fra den siste tiden før jernet overtok og for en tid demokratiserte tilgangen til brukbare metaller. Jeg vil tro i hovedsak 800-700 f.Kr.
Disse tre feltene er så forskjellig at det er rimelig å anta at det dreide seg om tre forskjellige samfunn som rivaliserte om ressursene. Tanumsletten lå stort sett under vann da bronsealderen startet. Landet steg, og for de som bodde der må det ha fortonet seg som om havet sank. Dette førte til at jordbruksland, kanskje særlig til fedrift, ble frigjort. Vannveiene og skipene var ikke lenger enerådende. Ett av feltene, Fossumfeltet er fullt av skip. Dyrene er hunder og stort sett vilt. Aspeberget fem kilometer lenger sør har også mange skip, men den dominerende delen er en utstilling av store avlsokser.
Vitlcyke, som ligger vest for disse to er ganske sammensatt og med trolig de eldste ristningene, kanskje fra rundt 1200 f.Kr.
På feltene er det noen dueller, hvor menneskefigurer truer hverandre med økser som neppe kunne brukes som våpen. Bare som rekvisitter i symbolske, trolig religiøse ritualer.
Alle tre feltene har til felles en rekke menneskefigurer med sverd. Ingen steder trekker duellantene sverdet. Sverdet de bærer er av en bestemt type, et Hallstatt C-sverd. Det hadde en spesiell slire, som antas å være gjengitt på de fleste ristningene. Det gir oss en dato 700-500 f.Kr. Altså like før overgangen til jernalderen. Dette populære sverdet ble da også produsert i jern.
Samfunnsorganisasjonen ble lagt om, våpnene ble mer effektive og det er tegn på endringer i den religiøse troen. De lange reisene, stoppet nesten opp. De var basert på omfattende nettverk mellom folkegrupper og aristokrater med det formål å skaffe seg det verdifulle metallet.
Ikke mange kilometer fra de tre bronsealderfeltene er det flere felt med ristninger fra tidlig jernalder. Det mest framtredende der er at de nye ristningene er hugget voldsomt over de gamle. I en ren maktdemonstrasjon. De tre bronsealderfeltene i Fossum., Aspeberg og Vitlycke har fått ligge urørt. Selv om de ikke brukte bronsesverdene sine i helleristningene var de kanskje så trenet fra innbyrdes konfrontasjoner at de kunne holde stillingen til de selv skaffet seg jern. | nor |