Et vintereventyr : sesongproblematikk rundt en senmesolittisk groptuft på Rødsmoen i Hedmark

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg en groptuft fra østnorsk innland i det henseende å undersøke hva en vinterboplass fra stenalderen kan være. I mange undersøkelser av stenalderlokaliteter blir ikke spørsmålet om når på året lokaliteten var i bruk berørt. Ofte kommer dog spørsmålet om sesong inn som en parentes hvis det er gjort funn av en tuft på lokaliteten. Spørsmålet om sesongvandringer tas ofte opp i forbindelse med innlandslokaliteter, men ikke så ofte når det gjelder kystlokaliteter.

Ved å studere et fornminne som av de fleste tolkes som en vinterhytte, nemlig en av groptuftene som ble gravd ut på Rødsmoen i Åmot kommune i Hedmark, groptuft R37a, vil trekk som knytter hytten til den kalde årstiden trekkes frem. Med chaîne opératoire som klangbunn er det littiske materialet fra groptuften blitt sammensatt (refittet) og sammensetningen er analysert ved hjelp av GIS-programmet ArcView 3.2. Ut fra dette er spredningskart konstruert og teknologien benyttet på det littiske materialet blitt undersøkt. I tillegg er andre tufter fra det arkeologiske materialet i Norden og etnografiske kilder trukket inn som komparativt materiale til groptuften.

Resultatene fra analysen er at redskapsproduksjonen har foregått inne i groptuften og at fem forskjellige chaînes opératoires er funnet brukt på materialet. Spesielt bruk av tosidig teknikk, en avslagsteknologi og chaîne opératoire som er svært fleksibel, kan knyttes til bruk av groptuften i den kalde årstiden.