| dc.description.abstract | Studiet tar for seg de såkalte germanske fyrstegravene av Lübsow-typen, som gjenfinnes over store deler av Germania i eldre romersk jernalder. Fyrstegravene inneholder store mengder romersk import, hovedsakelig romersk drikkeutstyr, og germanske prestisjevarer som drikkehorn, gullringer og andre kostbare smykker. De er i all hovedsak skjelettgraver, og skiller seg dermed fra den rådende kremasjonsskikken i førromersk jernalder. Et stort antall av gravene er også rike kvinnegraver, og veldig få av mannsgravene inneholder våpen. Gravene står dermed også i kontrast til en markant våpengravsskikk i samme periode. De eldste gravene dukker opp i de første tiårene etter Kristi fødsel, noe som skjer tilnærmet samtidig fra Böhmen i Tsjekkia til Ålborg i Danmark.
Dette arbeidet søker å forklare gravenes opprinnelse og formspråk, og setter dette i sammenheng med indre drivkrefter i det germanske samfunnet og impulser fra det romerske riket. Gravene settes også inn i en historisk kontekst, hvor handel, germansk tjeneste i romerske hærer og elitens tilknytning til det romerske samfunnet utgjør sentrale komponenter. Gravene hevdes å både reflektere kjennskap til romersk sedvane, innflytelse fra en østlig lederskapsideologi og et behov for legitimering i eget samfunn. Romas ekspansive periode ned mot Kristi fødsel førte til et kulturmøte mellom to vidt forskjellige samfunn. Dette medførte en rekke prosesser i det germanske samfunnet, som etter hvert ga seg utslag i form av endringer innenfor gravskikk, bosetning, erverv, håndverk, handel og samfunnsorganisering. Dette var imidlertid en gradvis utvikling, men endringer innenfor elitens idékonsepter kan allerede spores i gravmaterialet tidlig i det 1. århundre e. Kr. i de såkalte fyrstegravene. Kulturmøtet innebar imidlertid også en endring av den sosiale strukturen, hvorpå nye grupperinger kunne tilkjempe seg innflytelse og makt. Fyrstegravenes formspråk bør derfor betraktes ut ifra en tosidig strategi, hvor både forholdet til Roma og behovet for legitimering overfor grupperinger i eget samfunn står sentralt.
Det teoretiske rammeverket er konstruert av flere ulike innfallsvinkler. Antikke skriftlige kilder blir underlagt en filologisk tilnærming og grundig problematisert. Forståelsen av en germansk-romersk handel bygger på sentrale sosialantropologiske verker av Polanyi, Kopytoff, Weiner m.m. Det trekkes også veksler på marxistisk influert sosiologi, herunder spesielt Bourdieu og Giddens. Spesielt Bourdieus habitus-begrep står sentralt i forståelsen av de sosiale prosessene, og hvordan materielle uttrykksformer og sedvane reflekterer sosial tilhørighet. Nyere religionsarkeologi trekkes også inn for å forklare hva en overgang fra kremasjon til inhumasjon kan ha innebåret. | nor |