| dc.description.abstract | Den røde tråden i denne avhandlingen kan uttrykkes slik: offer hjem kvinne. Denne sammenhengen mente jeg kunne anes i noe av det materialet som ble funnet i huskonstruksjoner fra jernalderen, og jeg ønsket å finne ut om det var noe hold i denne antagelsen.
Analysen av materialet viser at det med få unntak består av tilsynelatende beskjedne artefakter, nærmest avfall, uten noe synlig kultisk uttrykk. I hovedsak kan det knyttes til to virkeområder; matproduksjon og tøyproduksjon. Krukkeskår, krumkniver, korn, brente bein, vevtyngder og spinnehjul og i mindre grad gjenstander som bissel og perler. Det meste ble funnet alene, mens noen gjenstander lå samlet. Konteksten tilsier at de var lagt ned med hensikt, og utfordringen består i å finne årsaken bak disse nedleggelsene. Siden metodikken i dette arbeidet er tuftet i en strukturalistisk tilnærming åpner det for å forholde seg til materialet på en måte som gjør det mulig å se betydning i gjenstandene utover det fysiske uttrykket og bruksområdet. Med dette utgangspunktet leses artefaktene først og fremst som tegn som skal uttrykke en underliggende mening basert på blant annet assosiasjoner. For eksempel krukkens egenskaper kan ha blitt assosiert med kvinners biologiske egenskaper og kan slik framstå som et tegn for transformasjon, liminalitet og fruktbarhet. Dette grunnlaget åpner for et større spekter av tolkningsmuligheter på denne type materiale, og det er her motivet for å tolke disse nedleggelsene som husoffer ligger.
Det teoretiske utgangspunktet i denne sammenhengen er den feministiske vitenskapsteorien. Denne ble valgt fordi jeg mener at kjønnsroller er aktive og foranderlige krefter som er med på å forme de samfunnene de er en del av, også den fysiske kulturen. Sammenhengen mellom kjønnsforståelse og samfunnsbygging er et viktig emne innen den feministiske teorien, og den strukturelle tilnærmingen viser at nedleggelser i huskonstruksjon kan være et uttrykk for at slike krefter har vært i virksomme i jernalderen.
Etter analyse og tolking av materialet manifesterer det seg tre former for nedleggelser: fruktbarhetsoffer, ildoffer og døroffer. Fruktbarhetsofferet bestod hovedsakelig av kjøkkentøy som ble lagt i vegger og stolpehull og skulle sikre hjemmets eksistens og framtid, ildofferet bestod gjerne av metall og stein som ble lagt i groper inntil ildstedet, eller tordenkiler som ble lagt i huskonstruksjonen. Disse skulle sikre kontroll over ilden. Offer ved døra tolker jeg som et forsøk på å trygge grensen mellom det ville der ute og det trygge her inne .
Jeg mener å ha vist at det er grunnlag for å argumentere for at det fantes en praksis i jernalderen som kan kalles husoffer, og at dette ritualet var en tradisjon dominert av kvinner og tett knyttet til feminin symbolisme. Funnene i dette arbeidet setter jeg inn i en kulturhistorisk kontekst der kvinnelige mediatorer, commitatus og begeroffer hadde en sentral og sterkt symbolsk ladet stilling.
Avhandlingen konkluderer med at funnene viser et bilde der blant annet kvinner, ildsted og matproduksjon med tilhørende aktiviteter og gjenstander var deler av et fysisk uttrykk for et verdensbilde som rådet i jernalderen. Et verdensbilde delvis utledet av de egenskapene som ligger i kvinnekroppen, og de arbeidsoppgavene kvinnene hadde i samfunnet. Det tette forholdet mellom hverdagslivet og mytologien viser en sterk bevissthet rundt sammenhengene i livet og betydningen av at hver enkelt oppgave måtte løses i henhold til bestemte forestillinger som blant annet var basert på kjønn. | nor |