Abstract
Intensjonen med denne avhandlingen har vært å gjøre en grundig undersøkelse av én groptuft med sikte på å kaste lys over groptufter generelt i Sørøst-Norge. Jeg valgte derfor å fokusere på den indre organisasjonen av en bestemt groptuft undersøkt på Rødsmoen i Åmot i Hedmark. Gjennom en analyse, der sammensetting av steinartefaktene inngår som en viktig del, har jeg tolket den romlige organisasjonen og teknologien på boplassen. Bosetningen er tolket som å være en basisboplass bebodd av en familie i vinterhalvåret. Den har hatt en bosetningsfase av lengre varighet, mulig en sesong eller flere. Menneskene i denne hytta hatt ganske faste aktivitetsområder, og ryddet avfallet i bestemte møddinger rett utenfor inngangene i hytta. Teknologisk og kronologisk hører materialet til fase 4 i mesolitikum. Det ser ut til at mesteparten av redskapene er produsert i hytta. En del av redskapene og trolig kjerner er fjernet fra boplassen. Dette kan tolkes som at menneskene bodde i innlandet og benyttet andre boplasser i området i andre deler av året.