Lokalitet 3, Haldenprosjektet - en casestudie. : En senmesolittisk boplass vurdert ut fra tidligere forskning og sosiale aspekter.

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i en casestudie av en omfattende boplass fra eldre steinalder, lokalitet 3 i Halden by, Østfold fylke. Boplassen ble utgravd i forbindelse med et forvaltningsarkeologisk prosjekt i 1989, som én av totalt fem senmesolittiske lokaliteter, og dateres til overgangen til nøstvetfasen, 7500 BP (ca. 6350 f. Kr). Materialet fra denne undersøkelsen er ikke blitt videre analysert og publisert. Med utgangspunkt i materialstudier og en revidering av funnkatalogen fra utgravningene, presenteres gjenstandsfunnene. Det er videre utført spredningsanalyser av forskjellige funnkategoriers romlige distribusjon, ut fra en antagelse av at boplassorganiseringen ikke er fullstendig tilfeldig. Dette gjøres med utgangspunkt i Anthony Giddens’ (1979, 1984) strukturasjonsteori, for å kunne knytte sammen handlingsmønstre og det materielle med det samfunnsmessige, den sosiale strukturen. Hypotesen er at særlig en slik stor og sammensatte boplass som lok. 3, har potensiale til å kunne gi informasjon om grunnleggende sosiale strukturer i senmesolittisk periode, med en boplassorganisering som er resultat av opphold over noe tid, slik det gjenspeiler seg i den sosiale praksis.

Med utgangspunkt i diskusjoner av mulige aktivitetsområder, basert på etnografiske analogier, vurderes lokalitet 3 ut fra tidligere forskning i området. Spørsmål omkring gjenstandsmaterialets typologi/kronologi, boplassens bruksfaser og mobilitetens karakter er en del av en helhetsvurdering av boplassens karakter. Tolket som en basisboplass i et område med relativt intensiv bosetning i senmesolittisk periode, vurderes videre ikke bare boplassorganiseringen som en sentral sosial praksis, men også tradisjonstilknytningen til området. Det bebodde rom står i en særklasse når det gjelder naturalisering/objektivisering av sosial atferd. Den sosiale mening som formidles gjennom boplassens organisering oppfattes som selvfølgelig, på samme måte som naturomgivelsene er det. Begge deler kan ha vært sentrale strukturerende elementer i et mobilt jeger-sanker samfunn i senmesolittisk periode i Østfold.