Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:08:02Z
dc.date.available2013-03-12T11:08:02Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-04-06en_US
dc.identifier.citationMelvold, Stine Annette. Lokalitet 3, Haldenprosjektet - en casestudie. . Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23120
dc.description.abstractOppgaven tar utgangspunkt i en casestudie av en omfattende boplass fra eldre steinalder, lokalitet 3 i Halden by, Østfold fylke. Boplassen ble utgravd i forbindelse med et forvaltningsarkeologisk prosjekt i 1989, som én av totalt fem senmesolittiske lokaliteter, og dateres til overgangen til nøstvetfasen, 7500 BP (ca. 6350 f. Kr). Materialet fra denne undersøkelsen er ikke blitt videre analysert og publisert. Med utgangspunkt i materialstudier og en revidering av funnkatalogen fra utgravningene, presenteres gjenstandsfunnene. Det er videre utført spredningsanalyser av forskjellige funnkategoriers romlige distribusjon, ut fra en antagelse av at boplassorganiseringen ikke er fullstendig tilfeldig. Dette gjøres med utgangspunkt i Anthony Giddens’ (1979, 1984) strukturasjonsteori, for å kunne knytte sammen handlingsmønstre og det materielle med det samfunnsmessige, den sosiale strukturen. Hypotesen er at særlig en slik stor og sammensatte boplass som lok. 3, har potensiale til å kunne gi informasjon om grunnleggende sosiale strukturer i senmesolittisk periode, med en boplassorganisering som er resultat av opphold over noe tid, slik det gjenspeiler seg i den sosiale praksis. Med utgangspunkt i diskusjoner av mulige aktivitetsområder, basert på etnografiske analogier, vurderes lokalitet 3 ut fra tidligere forskning i området. Spørsmål omkring gjenstandsmaterialets typologi/kronologi, boplassens bruksfaser og mobilitetens karakter er en del av en helhetsvurdering av boplassens karakter. Tolket som en basisboplass i et område med relativt intensiv bosetning i senmesolittisk periode, vurderes videre ikke bare boplassorganiseringen som en sentral sosial praksis, men også tradisjonstilknytningen til området. Det bebodde rom står i en særklasse når det gjelder naturalisering/objektivisering av sosial atferd. Den sosiale mening som formidles gjennom boplassens organisering oppfattes som selvfølgelig, på samme måte som naturomgivelsene er det. Begge deler kan ha vært sentrale strukturerende elementer i et mobilt jeger-sanker samfunn i senmesolittisk periode i Østfold.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleLokalitet 3, Haldenprosjektet - en casestudie. : En senmesolittisk boplass vurdert ut fra tidligere forskning og sosiale aspekter.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-03-11en_US
dc.creator.authorMelvold, Stine Annetteen_US
dc.subject.nsiVDP::090en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Melvold, Stine Annette&rft.title=Lokalitet 3, Haldenprosjektet - en casestudie. &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-12905en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo38282en_US
dc.contributor.supervisorSheila Coulsonen_US
dc.identifier.bibsys061302562en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23120/1/HOVEDFAGSOPPGAVEN_Stine_Melvold.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata