Hvorfor så mange økser? : En tolkning av funnene fra den klassiske Nøstvetboplassen i Ås, Akershus.

Abstract

Funnene fra den klassiske Nøstvetboplassen har hatt en viktig rolle i erkjennelsen av at det også hadde vært mennesker i våre landområder i eldre steinalder, og er opphavet til sentrale begreper som Nøstvetkultur og nøstvetfasen. I dag er det over 120 år siden de første, store løsfunnene ble gjort på Nøstvetboplassen. Funnet er fortsatt spesielt, ikke kun i kraft av sin forskningshistoriske posisjon, men også fordi det har fremkommet uvanlig mange bergartsøkser på lokaliteten. Det er funnet betydelig flere bergartsøkser på den klassiske Nøstvetboplassen enn på noen utgravd steinalderboplass i Sørøst-Norge. Hovedanliggende i avhandlingen er derfor å prøve mulige tolkninger som kan forklare det store øksematerialet. En overordnet problemstilling er hvorvidt det store antallet økser kan sees i sammenheng med en eller annen form for spesialisering, eller om øksematerialet er et resultat av omfattende, men ordinær boplassaktivitet. Mulige former for spesialisering som vurderes er spesialisert økseproduksjon, eller spesialisert produksjon der øksene har inngått som sentrale produksjonsverktøy. Et av de mulige målene for produksjonen som blir drøftet er produksjon av stokkbåter.

Ved en gjennomgang av funn og funnforhold på Nøstvet, med referanse til andre nøstvetfunn, blir det sannsynliggjort at det kan ha vært laget stokkbåter på Nøstvetboplassen. Flintmaterialet fra boplassen er imidlertid så omfattende og variert at en spesialisering ikke kan belegges. Den endelige tolkningen er derfor at det store øksemateriale skyldes omfattende, men ordinær boplassaktivitet. De store funnmengdene gjør det sannsynlig at Nøstvetboplassen kan ha vært en basisboplass.