| dc.description.abstract | Jeg har i denne oppgaven diskutert perlematerialet i nordisk jernalder. Materialet består av gravfelt fra utvalgte geografiske områder i Skandinavia. Graver fra hele jernalderen er representert for å studere perlematerialets utvikling og endring over tid. I tillegg har jeg analysert andre kontekster hvor perler forekommer, slik som depoter, krigsbytteofringer og boplassfunn, for å få en bredere forståelse av perlenes funksjon og mening i jernaldersamfunnet.
Perlematerialet er tradisjonelt tolket som uttrykk for smykkemote, og endringene over tid er tolket som moteendringer. Mote er slik vi anvender begrepet i dag, knyttet til konsumentsamfunnet og skiftende trender. Det bør derfor ikke ukritisk overføres til jernaldersamfunnet hvor de sosiale og økonomiske rammene var helt annerledes. I stedet for å se perlene entydig som uttrykk for pynt og mote, har jeg hevdet at deres meningsinnhold er forankret i den magiskreligiøse sfæren. Smykkene er derfor ikke kun båret for å signalisere kjønn og økonomisk velstand. Variasjon i perlematerialet over tid, mener jeg derfor må sees i sammenheng med endringer i ideologiske og religiøse forestillinger og er ikke kun forankret i nye motestrømninger. At perlene tillegges et meningsinnhold utelukker selvfølgelig ikke at de har hatt en dekorativ verdi, men forståelsen av perlenes betydning i jernalderen er langt mer kompleks og mangfoldig enn dette.
Perler i graven er over tid blitt synonymt med kvinner, og arkeologer har anvendt perlene som en kjønnsindikator i jernaldergravene. Gjennomgangen av perlematerialet har derimot vist at perlene ikke er like tydelige kjønnsmarkør som tidligere antatt. Mannsgraver med mange perler er blitt bortforklart, og kvinnegraver med få eller ingen perler er underkommunisert. Min tolkning er at perlene har vært båret av både menn og kvinner på bakgrunn av perlenes egenskaper og ikke kun for å signalisere kjønn. Menn og kvinner har ikke nødvendigvis båret perler på samme måte, men perler i mannsgraver representerer ikke et unikt fenomen i jernalder.
Analysen av perlenes fysiske plassering i forhold til den døde i graven, har avdekket at i flere av gravene ligger perlene på en slik måte, at de ikke kan ha tilhørt en smykkeoppsetning. Den døde har fått med seg perler i punger, enkeltperler eller perlekonsentrasjoner i fotenden av graven. Perler er også dokumentert i gravfyllet over haugen, i små offergroper eller som symbolske offerkast. Petré (1984c) har tolket perler i enkelte alternative plasseringer som rituelle sekvenser i gravritualet. Perlene har formentlig inngått i en rekke små ritualer underveis i konstruksjonen av graven, og muligens også i etterkant av begravelsen. Det kan virke som om perler ble benyttet som et middel til å oppnå harmoni med guder og makter på vegne av den døde, eller kanskje også direkte med den avdøde. | nor |