| dc.description.abstract | Hvorfor var det så mange forskjellige sverdtyper i vikingtid? Representerte forskjellige typer ulike symbolske meningsinnhold, og hva representerte de forskjellige typene? Oppgavens hovedmål var å undersøke vikingtidens sverdtyper(Petersen 1919), for¨å finne ut mer om sverdtypenes sosiale og symbolske betydning og om det faktisk var noen forskjell mellom typene. Det viste seg at en passende inndeling av sverdtypene var mellom "praktsverdtyper" (D, E, K, L, O, R, S, T, V/særtype 20 og Z) og "vanlige sverdtyper" (A, B, C, F, G, H, I, M, Q, U, W, X, Y, Æ og øvrige særtyper). Praktsverdtypene gir i sin helhet et mye mer prangende inntrykk, med dekorerte håndtak (hjalter, grep og knapp), mønstersmidde klinger, innskrift og nagle-/bøylefestet knapp. De vanlige sverdtypene gir et mye enklere inntrykk, spesielt via håndtakene. Jeg har ved hjelp av tre sverdgravkategorier undersøkt den eventuelle forskjellen mellom praktsverdtypene og de vanlige sverdtypene, om de symboliserte ulike sosiale posisjoner og sverdtypenes symbolske meningsinnhold.
De tre sverdgravskategoriene som ble tatt i bruk for å undersøke sverdtypene var ryttergraver med sverd fra Østlandet, sverdgraver fra Kaupang og mer vanlige sverdgraver fra Vestfold, Romerike og Hedmarken. Ryttergravene representerer sikre stormannsgraver, Kaupangs sverdgraver som graver fra et by-/handelsområde og sverdgravene fra Vestfold, Romerike og Hedmarken representerer hovedsakelig vikingtidssamfunnets mer jevne sjikt. Gjennom å undersøke alle gjenstandstypene i gravene og deres antall (materialanalyse og AOT (Antall OldsaksTyper)-analyse, samt om gravene inneholder ulike statusindikatorer (kombinasjonsanalyse) kom jeg fram til noen interessante observasjoner.
Praktsverdtypene skiller seg ut ved at gravene disse forekommer i gir en langt rikere karakter enn de med vanlige sverdtyper. Gjennom høy AOT-verdi (mange forskjellige gjenstandstyper) og store andeler med statusindikatorer, viser graver med praktsverdtyper at de tilhører vikingtidens øverste sosiale sjikt. Den store andelen av praktsverdtyper i ryttergravene er med på å understreke dette. Av gravene fra Vestfold, Romerike og Hedmarken var det bare graver med praktsverdtyper som kunne sammenlignes med ryttergravene i AOT-verdi og andel statusindikatorer. Slik kom jeg fram til at det er mye større sannsynlighet for at graver med praktsverdtyper har statusindikatorer og høy AOT-verdi, enn at graver med vanlige sverdtyper har det. Dette viser praktsverdtypenes tilhørighet til vikingtidens øverste sosiale sjikt. En viktig observasjon var også at de vanlige sverdtypene også ble brukt av stormannssjiktet, og var på den måten ikke bare i bruk av menn i sjiktene under dette. De valige sverdtypene var nok derimot de eneste tilgjengelige sverdene for disse sjiktene like under det øverste sosiale sjiktet i vikingtid.
Siden praktsverdtypene ser ut til å ha vært forbeholdt det øverste sosiale sjiktet i vikingtid, var de antakelig mektige statussymboler. Praktsverdtypene symboliserte dermed vikingtidens øverste sosiale sjikt, og deres status, makt og rikdom. De mennene som bare hadde vanlige sverdtyper, tilhørte antakelig ett eller flere sjikt under stormannssjiktet. Etter min undersøkelse virker det derfor forholdsvis klart at inndelingen av vikingtidens sverdtyper i to, praktsverdtyper og vanlige sverdtyper, viser skillet mellom to forskjellige sjikt i samfunnet i vikingtid. Praktsverdtypene symboliserte samfunnets aller øverste sosiale sjikt, og denne symbolikken var nok mye større enn for de vanlige sverdtypene.
Jeg har etter min undersøkelse vist at det var en forskjell mellom vikingtidens sverdtyper, delt mellom praktsverdtyper og vanlige sverdtyper, som symboliserte ulike sosiale posisjoner. Praktsverdtypene hadde dermed en mye større sosial og symbolsk betydning enn de vanlige sverdtypene, blant annet som stormannssjiktets statussymbol. | nor |