Abstract
I denne avhandlingen diskuterer jeg jernproduksjon i utmarksområder i yngre vikingtid og middelalder, gjennom en komparativ analyse av tre områder som representerer det som har blitt definert som ulike tradisjonsområder, Gråfjell i Hedmark, og Hovden og Møsstrond i Bykle-Vinje-heiene. Ved en tolkning av jernvinneteknologien som en områdespesifikk kunnskap, vil jeg plassere dette kulturelle fenomenet i en sosiokulturell kontekst. Jeg spør hva variasjoner i disse tradisjonene kan tilskrives, og hvilke premisser i samfunnet som må ha ligget til grunn for at produksjonen i marginale områder kunne gjennomføres.