Mellom saga, myte og landskap. : En arkeologisk landskapsanalyse av mulige lokaliteter for slaget på Stiklestad i 1030 e.Kr.

Abstract

I denne avhandlingen drøfter jeg mulige lokaliteter for slaget på Stiklestad. Avhandlingens metodiske hovedtilnærming er arkeologisk landskapsanalyse, men jeg trekker også inn arkeologiske strukturer, landskapsendringer, topografi og toponymi. Jeg benytter meg med andre ord av en tverrfaglig tilnærming som jeg har valgt å betegnse som "slagmarksarkeologisk". Viktige element i drøftingen er adkomstruter til Stiklestad, og plasseringen av Stiklestad kirke. I Den Legendariske Olavssaga står det at kirken ligger der hvor Olav den hellige falt, men er dette sannsynlig? Kan man eventuelt forklare plasseringen på andre måter?

Slagmarksarkeologi er en relativt fersk arkeologisk tilnærming, og det er først med undersøkelsene i forbindelse med slagene på Re at slagmarksarkeologiske undersøkelser er blitt foretatt i Norge. I Storbritannia har man derimot et eget senter som er dedikert til slagmarksarkeologi ved universitetet i Glasgow, i tillegg til nasjonale slagmarksregister. I Tyskland har man opprettet et større museum i forbindelse med slaget i Teutoburgerskogen i år 9 e.Kr.

Målet med avhandlingen er å kunne si med så stor sannsynlighet som mulig hvor slaget på Stiklestad kan ha stått, men det er også et mål å rette søkelyset mot det potensialet, og mot de utfordringene, som ligger i slagmarksarkeologi.