Kunstnere og kunsthåndverk Dublin 900-1200 e.Kr. : Motivstykker som uttrykk for håndverkspraksis og kommunikasjon

Abstract

Motivstykker er et særegent materiale som består av bruddstykker av dyrebein, tre og stein og som inneholder tilskjæringer av forskjellig art. De regnes for å være et irsk fenomen og opptrer som regel innen en håndverkskontekst. Likevel forekommer de i mindre mengder i tradisjonelle irske kontekster, i kontrast til Dublin hvor det har blitt funnet i overkant av 250 stykker. Flere av disse deler også store likhetstrekk med noen av de mer praktfulle sakrale gjenstandene som produseres i Irland i samtiden. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i den skjeve fordelingen av motivstykker i Irland, for å vise hvorfor gjenstandsgruppen inntreffer i slike mengder i Dublin og i brytningen mellom norrøn og irsk håndverkstradisjon. Det har derfor blitt undersøkt hvilken praksis gjenstandsgruppen uttrykker i tid og rom, for å se om de er et resultat av tradisjon eller innovasjon i Dublin. De teoretiske aspektene består av en tilnærming til sosial praksis, identitetsuttrykk og teknologiske forhold. Med dette, forsøkes det å vise til hvordan håndverk som en handling er et uttrykk for kommunikasjon og kunnskapsoverføring i Dublin, der en skolering av kunsthåndverkere har vært en sentral aktivitet i perioden mellom 900-1200 e.Kr. Nøkkelord: vikingtid, Dublin, håndverkspraksis, kunst, kvalitet, samhandling, aktivitet og det artistiske potensial.