Steinsetninger i Aust-Agder : Kilder til sosiale miljø og funksjon

Abstract

I denne avhandlingen ser jeg nærmere på steinsetninger i Aust-Agder som kilde både til samfunnet som reiste dem, og til funksjonene disse anleggene hadde. Dette gjør jeg gjennom å tilnærme meg det arkeologiske materiale som uttrykk for både materielle og sosiale strukturer, der subjektene formes av en rekke mellommenneskelige forhold, og av den særlige sosiale konteksten menneskene var en del av. Slik blir tingene noe mer enn kun et uttrykk for det situasjonsbetingede subjektet, noe som er en forutsetning for at det arkeologiske materialet skal kunne gi mening for oss i dag.

I første del av avhandlingen ser jeg nærmere på det sosiale aspektet ved anleggene, og hvordan disse – forstått som uttrykk for et sett av sosialt delte handlingsstrukturerende strukturer – kan brukes til å avdekke og belyse et avgrenset sosialt miljø rundt Vikkilen i dagens Grimstad. Dette miljøet mener jeg var ett av flere i undersøkelsesområdet i romersk jernalder med en særlig orientering mot vannveiene. Deretter ser jeg nærmere på anleggenes funksjon. Her tar jeg utgangspunkt i steinsetningenes fellestrekk, som jeg tolker som uttrykk for strukturerende forhold bak byggingen av anleggene. Særlig interessant er det her at bein ikke er et delt trekk, ettersom anleggene gjerne holdes for å være graver. En død person later dermed ikke til å ha vært noen forutsetning for at en steinsetning ble reist. Isteden virker det som om det har vært de ytre attributtene som måtte være på plass for at steinsetningen skulle ”virke”. Derfor argumenterer jeg for at anleggene kan forstås som rituelle grenser og rom i landskapet forbundet med døden som endring og transformasjon som helhet, og i mindre grad med de individuelle døde.