| dc.description.abstract | Sammendrag:
Fra vår tidligste bosetningstid har sjøen vært en viktig næringskilde og samtidig hovedferdselsåre før veinettet ble utbygget. Dette har vært medvirkende årsak til at fisket som ervervsform har hatt stor historisk betydning og ført til at mange av fortidens mennesker bodde nær sjøen. I min avhandling tar jeg for meg de såkalte Hvaler-tuftenes oppkomst og økonomiske grunnlag i vikingtid/tidlig middelalder. Geografisk har jeg valgt å konsentrere undersøkelsene til Kirkøy, Søndre Sandøy og Asmaløy (Hvaler kommune, Østfold fylke). Ved mange av de registrerte feltene ligger det båtopptrekk, disse danner det primære dateringsgrunnlaget i min undersøkelse av tuftene. Min hovedproblemstilling er: Representerer Hvaler-tuftene småfiske i vikingtid/tidlig middelalder eller er det snakk om et storstilt organisert sildefiskeri. Hvaler-tuftene har av flere forskere blitt satt i sammenheng med store sildefiskerier, denne forutforståelsen har lenge vært rådende. Det viser seg at det ikke finnes sikre beviser eller indikasjoner for at silda trakk så langt som til Hvaler før på 1800-tallet. I stedet prøver jeg en modell basert på normal sesongutnyttelse av marine ressurser generelt, drevet av småbønder på Hvaler og folk bosatt på fastlandet innenfor. Dette innebærer en blandingsøkonomi som baserer seg på den gamle kombinasjonen fisker-bonde, med en årssyklus basert på sesongaktiviteter, kjønnsdeling og funksjonsdeling. Tufter lar seg sjelden datere ved hjelp av gjenstander, derfor benytter jeg andre metoder til tolkning enn det tradisjonelle funnmaterialet. I første omgang undersøker jeg om tuftene kan dateres så langt tilbake som til vikingtid/tidlig middelalder. En datering til denne perioden bygger dels på strandlinjedateringer og dels på typologiske og kronologiske dateringer av det eksisterende gjenstandsmaterialet. Siden det arkeologiske materialet belyser svært få tekniske sider ved fisket, ser jeg på båtopptrekkenes størrelse og mål og ut fra disse drøfter jeg hva slags type båt vikingtidens/tidlig middelalderens fisker kan ha benyttet på Hvaler. Båtens størrelse benytter jeg som kilde til å diskutere den sosiale delen om båtlagets størrelse. Ut fra dateringene av de eldste båtopptrekkene kan Hvaler-tuftene ha sin opprinnelse allerede i vikingtiden. Min dateringsmetode sier derimot ikke stort om hvor lenge tuftene var i bruk, men gjenstandsmaterialet tyder på kontinuitet i bruken frem til 1100-1200-tallet. Det store antallet tufter tyder på at et omfattende fiske har funnet sted her ute, og fiske har mest sannsynlig blitt omsatt på et marked. I middelalderen vil det innebære Sarpsborg som var den nærmeste byen. Hvorvidt fiskerne var uavhengige arbeidere eller utsendt av stormenn/høvdinger/småkonger er noe vanskeligere å svare på, men siden det er en mulighet at fisken trakk så langt inn som til fastlandet, ville det ikke være nødvendig for den vanlige fiskerbonden å reise så langt ut for å fiske. Her kommer Hvaler kirke inn. Størrelsen på kirken er en kuriositet, ikke på grunn av kirkebygget i seg selv, men på grunn av at vi vet at kirkene på fastlandet betjente langt større menigheter enn denne. Byggingen av kirken, som trolig var initiert av kongen, kan markere overgangen mellom to systemer. Det skulle bety at fiskerne som benyttet Hvaler-tuftene var utsendte klienter fra sentre lenger inn på fastlandet. Fra 800 til 1100-tallet innebar det et leilendingsvesen med personlige avhengighetsformer mellom jordherre/leilending. Dette systemet blir på 1000-1300-tallet tatt over av en økende statsmakt og byenes økende betydning. Byggingen av Hvaler kirke tyder på at kongen på den tiden hadde økonomiske interesser i fisket, interesser han muligens hadde overtatt fra stormenn. Sammenfattende karakteristikk og tolkning av tuftene på Hvaler kan beskrives som sporadisk og tilbakevendende og med et markert innslag av menn. Funn av håndverksaktivitet indikerer ordinære, enkle husholdningsaktiviteter, med minimalt innslag av kvinner og barn. Hvaler-tuftene ligger i umiddelbar kontakt med vannet og er tilknyttet maritim aktivitet, og i overgangen hvor land møter sjø er tilgjengeligheten enkelte steder forbedret og båtopptrekk anlagt. Dette skulle tilsi at fisket som har funnet sted er av annen karakter enn et vanlig husholdningsfiske. | nor |