| dc.description.abstract | I denne oppgave argumenteres det for en mytologisk tilnærming til helleristningene i Bohuslän, Sverige. Dette blir gjort på grunnlag av av figurative og ikonografiske fremstillinger, og kontekster de opptrer i. Symboler funnet i graver blir tillagt spesiell vekt. Dette ut fra sannsynligheten for at marginale situasjoner i menneskenes liv var omsluttet av et kosmologisk og religiøst rammeverk.
Etter å ha klargjort for en religiøs tilnærmingsmåte blir hieros-gamos symbolet blant helleristningene i Bohuslän kartlagt. Motivene med samleie mellom en mann og en kvinne blir definert som hieros-gamos, en religionshistorisk term betegnende seksuelt samkvem mellom mytiske skikkelser. Parets attributter blir satt i en nordisk referanseramme, og indikerer en generell datering til yngre bronsealder. Videre blir attributtene parallellisert med gjenstander og symboler fra det østlige middelhavsområdet og Nærøsten. Det samme blir gjort med symbolene og scenene som opptrer på samme helleristningslokaliteter som hieros-gamossymbolet. Attributter, symboler og scener forteller oss om mytiske og rituelle dimensjoner, samt om en vektlegging på sammenblanding av religiøse og krigerske symboler som var tilknyttet eliten.
Symboler ble ofte brukt i kontekster tilknyttet samfunnets elite. Videre argumenteres det for at hieros-gamossymbolet ble tatt i bruk ved offentlig kult ved Tanumsletten, der majoriteten av hieros-gamos befinner seg. Med andre ord blir den religiøse utøvelsen ledet av samfunnets ledende slekter vektlagt. Adopsjon av symboler og de innebygde meninger av befolkningen innebærer en moderasjon av et elitisk perspektiv, noe som blir klargjort i oppgaven. Den tentative datering til yngre bronsealder setter symbolet inn i en tidskontekst der samfunnene var preget av øket hierarkisering. Dette sammen med jordbruk og en sjelstankegang som kom til uttrykk i branngravskikken kan ha vært grunnlaget for aktivering av hieros-gamos. Hieros-gamos var legitimerende for herskerslektene i det østlige middelhavsområdet og i den senere norrøne verden, noe som sannsynliggjør en knytting av dette symbolet til eliten også i bronsealder. Symbolets skikkelser blir satt i sammenheng med andre symbolske uttrykk, da særlig illustrert ved funn av statuetter fra yngre bronsealder. Forslaget fremmes at skikkelsene som blir avbildet i seksuelt samkvem kan være definerte guder med tilhørende attributter.
Etter å ha fremstilt de nordiske bronsealdersamfunn som samfunn med indoeuropeisk grunnstruktur, der eliten hadde kontakt med eliter over store deler av Europa ved langtrekkende utvekslingsnettverk og reiser, settes hieros-gamossymbolet inn i en større kontekst. Fra det østlige middelhavsområdet finnes skriftlige kilder som forteller om panteon av antropomorfe guder med myter og fortellinger tilknyttet seg. I de ulike områder finner vi igjen deler av et mytekompleks som utviklet seg i Mesopotamia fra ca.2500 f.Kr. Denne myten omhandler forening mellom to guddommelige størrelser. I dette komplekset var det seksuelle samkvem fruktbarhetsfremmende for menneskenes verden, her finnes reisen til underverdenen og oppstandelsen fra de døde. Mytekomplekset var nært knyttet til elitens legitimering, og satt herskeren i en særstilling mellom de dødeliges og gudenes verden.
Dette var en grunnmyte med stor geografisk spredning i områder som Skandinavia var i kontakt med. Likhet kommer til uttrykk i den nordiske bronsealderens symboler som har mange likheter med symbolverdenen fra det østlige middelhavsområdet, samt likhet i indoeuropeisk og stratifisert struktur. Ved å trekke linjen frem i tid til Skandinavisk jernalder og norrøn tid finner vi symbolet igjen, også her var det knyttet til de tre aspekter elitelegitimering, fruktbarhet og død. På grunnlag av dette fremmes forslaget om at symbolets bruk i Norden under bronsealder var knyttet til elitens legitimering og til befolkningens ønske om fruktbarhet og også til tanker om det hinsidige; død og oppstandelse. | nor |